• Han er usedvanlig dyktig, ja, en av de dyktigste politiske lederne vi har hatt. Victor D. Norman er ikke snau når han gir attest til sin tidligere sjef - statsministeren.

Olav Garvik

Ordet «skamros» faller nesten på tungen når vi lytter til professoren og den tidligere statsråden. Kjell Magne Bondevik må som person og politiker ha gjort et mektig inntrykk på den ellers så kritiske og krevende akademikeren. Det er så visst ikke alle de tidligere kollegene som gjorde det.

— Det er få politikere i etterkrigstiden som har oppnådd slike resultater som Bondevik. Han er samlende, men det er heller ingen tvil om at KrF har fått veldig mye ut av samarbeidet.

— Hvor finner vi de svake ledd i regjeringen?

— Jeg registrerer at pressen har lett, men jeg har ikke sett noen.

Ingen abstinens

Victor D. Norman benekter på det sterkeste - og med sitt sedvanlige glis - at han opplever det som noen nedtur å vende tilbake til NHH og professorgjerningen. Han har forskningsfri til 1. august.

— Det var veldig gøy å være statsråd, men det er like gøy å være professor, sier han skjelmsk.

— Greier du å takle abstinensproblemene?

— Jeg er overhodet ikke plaget med den slags, parerer han. Norman er dessuten godt i gang med å skrive bok - om forholdet mellom fag og politikk.

— Du må da vel ha mer spennende ting å skrive om etter det du opplevde i regjeringsårene?

— Det er sannelig spennende nok, dette! Men det er ikke aktuelt å skrive selvbiografi eller en bok med pikante refleksjoner, hvis det er det du sikter til.

Har kostet å være statsråd

— Hvorfor gikk du av nå? Ville det ikke ha vært mer praktisk å vente i halvannet år, til valget neste høst?

— Nei, etter to og et halvt år borte fra faget kunne jeg ikke vente lenger. Det er lett å bli akterutseilt. Å skrive akademisk er en kunst som er vanskelig å erverve, men lett å miste.

— Hva har den politiske karrieren kostet deg?

— Den har som nevnt kostet meg over to år som forsker, og påført meg like lang tid som pendler.

— Du nevner ikke privatlivet?

— Nei, jeg nevner ikke det, sier Norman uten å fortrekke en mine.

— Hva er du mest fornøyd med å ha oppnådd som arbeids- og administrasjonsminister?

— Omstillingen av Aetat. Vi har fått en brukerrettet offentlig etat som ikke er til å kjenne igjen.

Dessuten er jeg meget fornøyd med den nye konkurranseloven som er meget streng.

- Da ville jeg rømme!

— Hvorfor nevner du ikke suksessen med å få flyttet ut statlige tilsyn fra Oslo?

— Jeg er selvsagt meget fornøyd med det, både at de reelt blir mer uavhengige enn før og at de blir faglig fornyet.

— Kan du tenke deg å bli sjef for Konkurransetilsynet når det er på plass i Bergen om et par års tid?

Victor D. Norman nøler ikke et sekund med å svare:

— Nei, det kunne jeg absolutt ikke tenke meg. Skulle jeg likevel bli «utkommandert», ville jeg rømme!

— Det er sikkert en spennende jobb, men jeg er akademiker, og jeg har en jobb jeg stortrives i. Derfor kan jeg garantere at jeg ikke vil bli å finne på noen søkerliste. Hadde jeg gått med slike tanker, ville jeg i hvert fall ikke ha flyttet tilsynet til Bergen. Det har med integritet å gjøre.

Angrer ikke

— Er det ting du angrer på, noe som du i ettertankens ro er kommet til burde ha vært gjort annerledes?

— Selvfølgelig er det det. Men i forbindelse med tilsynene er det ikke en eneste ting jeg ville ha gjort annerledes!

Det ville nok blitt mindre spetakkel i saken om midlertidige ansettelser hvis vi hadde ventet til arbeidslivslovutvalget var ferdig med sin innstilling. Men det var likevel riktig å gå frem slik vi valgte, når vi ser hvordan bedriftene nøler med å ansette folk uten arbeidserfaring, sier han.

VIL IKKE SØKE: Tidligere statsråd Victor D. Norman garanterer - simpelthen - at han ikke vil bli å finne på noen søkerliste over toppjobben som direktør i Konkurransetilsynet.<p/>JAN M. LILLEBØ (foto)