Tall fra Folkehelseinstituttet viser at personer her i landet som er blitt syke av flåttbitt har økt jevnt de siste fem årene. Utbredelsen av flått øker kraftig fra år til år.

Ungeflokken invadert

— Det var skremmende og nifst. Jeg trodde ikke det var mulig. Heretter kommer jeg til å være svært på vakt.

Det sier trebarnsmoren Marianne Hammer. Søndagsturen i august ble et skrekkscenario for familien på Frekhaug.

En halv times opphold på en gresslette ved fjæresteinene på Håøy ved Holsnøy resulterte i til sammen 25 flåttbitt.

Alle ungene, Ørjan (6), Marius (2 ½) og Kristine (1) ble angrepet. Mamma Marianne ble også bitt.

— Tre timer tok det å oppspore og fjerne all flåtten som hadde samlet seg på ungene. Marius var verst angrepet. Hele 19 flått hadde klart å bite seg fast i ham. De var overalt, til og med i ørene, sier Marianne, som ikke hadde tenkt på at også kort gress kan kry av flått.

— Jeg visste godt at man skal være obs på flått ute i naturen, men trodde den fortrinnsvis holdt til i busker og kratt, sier hun.

Frykter sykdom

Ingen av ungene er blitt syke så langt.

  • Men helt trygge er vi ikke. Det finnes jo eksempler på at sykdom kan oppstå i lang tid etterpå. Jeg kjenner folk som samler flått på syltetøyglass i årevis for å ha dokumentasjonen klar dersom noe skulle inntreffe, sier hun.

Marianne og familien er friluftsmennesker og elsker å ta ungene med ut i naturen

— Vi er ikke blitt skremt, vi går fremdeles turer i skog og mark. Men etter denne opplevelsen er vi blitt mye mer oppmerksomme på flåttfaren. Vi saumfarer ungene etter hver eneste tur, og vi har skaffet oss en spesiallaget pinsett for å sikre at vi klarer å fjerne krypene raskt og effektiv, sier hun.

Øker fra år til år

I 2002 ble 111 personer smittet av borreliose og tallet økte til 144 i 2003. I 2004 var tallet 251, året etter ble 280 smittet og i fjor var tallet 312.

Frem til og med 4. september i år er 169 personer i Norge blitt syke av borreliabakterien fra flåttbitt. I tilsvarende tidsperiode i 2002 ble 68 personer syke. Året etter steg tallet til 93, for å øke til 124 i 2004, 141 i 2005 og 154 i 2006.

I Hordaland er det innrapportert åtte sykdomstilfeller hittil i år. Siden 2002 har tallet steget fra 1, til 4 i både 2003 og 2004, mens tallene for de to neste årene var 10 og 11.

I Sogn og Fjordane er tallet på sykdomstilfeller av flåttbitt i år kommet opp i 11. I 2002 var det 3 tilfeller, og de neste fire årene var tallet henholdsvis 4, 8, 9 og 7.

Lever i kratt og gress

Flåtten lever i kratt og gress i kystområdene. Den er aktiv i sommerhalvåret - fra april til november. Ennå noen måneder vil faren for flåttbitt være til stede. Ikke minst bør folk som skal ut i utmarken for å plukke bær og sopp, ta sine forholdsregler for å beskytte seg. Det samme gjelder bønder som skal sanke sau. Ikke minst hjortejegere bør ha i mente at hjorten kan ha mange flått i pelsen.

Klimaendringer

Flere faktorer har ført til at det blir stadig mer flått i kystsonene i Sør-Norge. Konstituert seksjonsleder i seksjon for vilthelse ved Veterinærinstituttet, Bjørnar Ytrehus, sier at de tre viktigste faktorene som har ført til økt flåttbestand, er økning i hjortebestanden, tiltakende gjengroing i utmarken og klimaendringer.

Flåtten trenger et blodmåltid for hvert utviklingsstadium. Først fra larve til nymfe, så fra nymfe til voksen. Den voksne hunnen trenger blod for å utvikle egg. Utviklingen fra egg til voksen tar tre år.

— Første året må flåtten ha smågnagere å suge fra, i nymfestadiet suger den blod fra mellomstore dyr og fugler. I voksen alder suger flåtten blod fra hjortevilt, andre store pattedyr og mennesker, sier Ytrehus.

Han forteller at det åpnes en informasjonsside på internett 10. september med adresse www.flattogflue.no. Her vil det bli gitt utfyllende informasjon om flått.

Amundsen, Paul S.