Det er blant tiltakene UDI kommer med i en ny beredskapsplan.

— Jeg hørte at Norge var et fredfullt land, derfor bestemte jeg meg for å komme hit, sier Tamirat Olana Tugue.

Han flyktet fra Eritrea til Norge i fjor, og bor nå på Ytrebygda asylmottak. I nesten ett år har han ventet på endelig svar på om han får bli i landet.

Så langt i år er det kommet 9450 asylsøkere til Norge. Det er en økning på over 30 prosent i forhold til i fjor.Nå har UDI laget en ny beredskapsplan for hva de skal gjøre om det oppstår en masseankomst av asylsøkere.

I planen er det beskrevet en rekke dramatiske tiltak som aldri har stått i beredskapsplanene til UDI tidligere, deriblant disse:

Å pålegge kommuner å ta i mot flere flyktninger.

Å la asylsøkere med endelig avslag miste retten til å bo i asylmottak.

Ser til Sverige

Hvor mange asylsøkere som må komme før det kan kalles en masseankomst, blir ikke klart definert. Men en dobling av asylanter i løpet av en uke, skal være et veiledende utgangspunkt.

— Det har ikke vært en ekstraordinær økning i år, understreker Frode Mortensen, assisterende avdelingsdirektør i UDI. Han frykter ikke en slik økning i umiddelbar fremtid, men sier at asylfeltet har veldig usikre forhold.

— Ting kan skje fort, det ser vi for eksempel med den store økningen av søkere fra Syria og Eritrea.

Mortensen viser også til Sverige, der det på én uke kom 2000 asylanter.

— Vi følger med på hva som skjer i nabolandene våre, sier han.

Oppdatert plan

Mortensen forteller at UDI har laget planen på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

— Tiltakene har vi løftet frem fordi vi ønsker at departementet skal se på disse mulighetene, sier Mortensen

Han understreker at det ikke er UDI som bestemmer hvilke tiltak som skal iverksettes, men at direktoratet ønsker at tiltakene blir vurdert.

Departementet er på sin side opptatt av at UDI har en oppdatert beredskapsplan dersom det skulle oppstå en ekstraordinær økning av asylsøkere.

— UDI skal være forberedt ved en eventuell masseankomst av asylsøkere, derfor har de fått i oppdrag å lage en plan, skriver Tonje Torsgard, kommunikasjonsrådgiver i departementet, i en e-post til BT.

Drar der de kjenner folk

— Antallet flyktninger som kommer til Norge henger sammen med hvor urolig verden er, sier Anne Staver, doktorgradsstipendiat ved Institutt for samfunnsforskning

— Forsetter den humanitære krisen i Syria, vil det komme flere flyktninger derfra i fremtiden, legger hun til.

Hvilket land en flyktning drar til, har en del med regelverket i de forskjellige landene å gjøre. Men mest av alt er kontakten med venner og bekjente i landet avgjørende. Man drar der man kjenner folk, forklarer Staver.

Norge har tatt i mot flyktninger fra diktaturet i Eritrea i flere år. Det at det er mange eritreere i Norge, gjør at andre eritreere velger å komme hit.

På asylmottaket i Fana sitter de tre mennene og venter på hva som skal skje med livene deres.

— Jeg visste ikke at det skulle være så vanskelig å bo i Norge. Det er dyrt og kaldt, og vi kan ikke jobbe eller skape oss et liv, sier Tsedeke Girmay Michael.

Likevel er de positive til hva fremtiden vil bringe.

— De aller fleste som har vært på mottaket har fått positivt svar, og flyttet ut. Vi håper at vi også kan gjøre det snart, sier Michael.