Maksimal lengde på dommene er 420 timer, fordelt over ett år. I praksis handler det om mindre vinningskriminalitet, fortrinnsvis tyverier og bedragerier. Straffeformen kan også brukes ved mindre alvorlig vold, legemsbeskadigelse og i noen grad ved økonomisk kriminalitet der summene ikke er for store.

Timene fordeles på tre komponenter. Samfunnsnyttig arbeid, program for personlig utvikling og såkalte andre kriminalitetsforebyggende tiltak.

– Programmene går ut på å bevisstgjøre den dømte om konsekvensene av de straffbare handlingene. Det kan være behandlingsopplegg for rus, vold eller mestring av sinne. Programmene er stort sett adoptert fra England eller Canada som har brukt slike program i 20-25 år. Forskere som har fulgt programmet «Mitt valg» mot rus i Canada har registrert at andelen tilbakefall har gått ned med 10 prosent. Ca. 70 prosent av norske fanger er gjengangere. Ut fra den skade de kriminelle gjør, betyr en reduksjon til 60 prosent at samfunnet sparer store summer. En tilleggsgevinst er at de som er med på programmene bli bedre i stand til å mestre livene sine, sier førstekonsulent Torbjørn Skjold ved Hordaland Friomsorgskontor. De såkalte andre tiltakene kan være alt fra å skaffe bolig til å ordne kontakt i behandlingsapparatet, tiltak som skal gjøre det lettere å holde seg unna kriminelle handlinger.

– Når vi får inn en dom på samfunnsstraff, kartlegger vi livssituasjonen til den dømte, lager et såkalt enkeltvedtak på fordeling av timene. Domstolene kan også fastsette spesielle vilkår, som rusforbud eller pålegg om opphold på en bestemt bopel. Vi har også anledning til det samme, for å hindre tilbakefall. Og vi kan kalle den dømte inn til individuelle samtaler når som helst. Hvis en straffedømt ikke møter til avtalt tid eller møter beruset, reagerer vi. Da tar vi en såkalt innskjerpingssamtale. Første gang blir det en muntlig advarsel, neste gang en skriftlig og så varsler vi påtalemyndigheten. Da er fengsel alternativet, forteller Skjold.

Det er et politisk mål at program og andre tiltak utgjør opp mot en tredjedel av timetallet. Den tidligere samfunnstjeneste hadde ikke noe slikt innhold.

Skjold håper også på bedre kontakt med forskerne ved Universitetet i Bergen.

– Fengselsvesenet og Friomsorgen har ikke bare som oppgave å straffe. Vi er også pålagt å arbeide for å redusere kriminaliteten. Da er det ikke likegyldig hvordan vi jobber. Hvilke metoder og hvilken faglig tilnærming vi bruker bør være gjenstand for forskning. Vi må hele tiden prøve å være mest mulig effektive. Et såkalt universitetsfengsel vil gi oss en mulighet til å få faglig god utvikling av metodene. Jeg tror det vil gi stor gevinst.