Piratpartiet tror på «flytende demokrati», et fritt internett og er lei av hemmeligheter i politikk og offentlig forvaltning.

De har allerede kapret folkevalgte posisjoner i land som Tyskland, Sverige og Østerrike, og har sågar fått inn to representanter i Europaparlamentet.

Nå er piratene kommet til Bergen og Hordaland, klar til å spre skrekk og gru blant trauste og etablerte politikerne her vest.— Mye av den politiske diskusjonen i Norge foregår bak lukkede dører og når aldri offentligheten. Det har vi lyst å forandre på, sier Øyvind A. Holm, som torsdag ble valgt som leder på stiftelsesmøte for Piratpartiet i Hordaland.

Stemmer over internett

Rett før jul ble piratene endelig et offisielt norsk parti. Da fikk de inn de siste av de fem tusen underskriftene de trengte for å registrere seg i Brønnøysundregister.

Til høsten stiller de valglister til stortingsvalget i Hordaland, Rogaland,

Sør-Trønderlag, Oslo og Akershus.

Nå vil Holm sende de etablerte politikerne fra Hordaland utfor planken.— Målet er å få ett mandat, og da helst fra Hordaland. Men da er vi avhengige av at folk tar oss seriøst, sier han.

Piratpartiet kaller seg for et digitalt-teknologisk parti, og ønsker blant annet å styrke personvernet og gjøre ikke-kommersiell fildeling gratis.

Kampen mot datalagringsdirektivet er også en hovedsak.

— I vår bevegelse får alle medlemmer være med på beslutningene og si sin mening på vår mailingliste, som er offentlig for alle. Selve beslutningene tas gjennom internett gjennom programmet Liquid Democracy, som vi mener er et foregangsmodell for fremtidens demokrati.

Har mer troen på De Grønne

Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk, levner imidlertid piratene få sjanser.

— Årets valg blir trolig et blokkvalg med uvanlig høy temperatur, hvor velgerne føler at de må stemme på enten Jens eller Erna. Slike polariserte valgkamper gir dårligere kår til nye, små partier, mener valgforskeren.

Flere småpartier har varslet at de satser tungt på å få inn et mandat eller to på Stortinget i år. Aarebrot mener Miljøpartiet De Grønne har størst sjanser.

— Siden Venstre og SV er inne i en dårlig periode, vil de trolig kunne stjele stemmer derfra. Piratpartiet har ikke et slikt moderparti de kan hente frafalne velgere fra, mener Aarebrot.

Bevisstløse ungdommer

Professoren legger til at hvis små partier skulle få mandater på Stortinget i høst, vil det sannsynligvis fra Oslo eller Akershus.

— De har langt flere mandater og en annerledes partibalanse. Mens man i Hordaland trenger opp mot fire prosent av stemmene for å få plass på tinget, holder det med nærmere tre prosent på det sentrale Østlandet, sier han.

Selv har ikke Aarebrot særlig sans for Piratpartiet, som spesielt har vunnet europeisk ungdoms gunst.

— De er eksperter på å skape motstandere som ungdom kan assosiere seg meg, og har en bevisstløs holdning om at det er greit å konsumere andre menneskers arbeid gratis. De har ikke min sympati, sier han.

Pirat-leder Holm sier imidlertid at det er kun ikke-kommersielt innhold på nett de mener bør kunne spres fritt.

— I tillegg mener vi at opphavsretten ikke bør vedvare i flere mannsaldre etter skaperen er død. På denne måten går viktig kultur i glemmeboken, fordi ting ikke blir utgitt på nytt, mener han.

Trenger vi Piratpartiet? Si din mening i kommentarfeltet!