Sara var 16 år da hun forsøkte å ta livet sitt med sovetabletter. Hva fikk den idrettsflinke tenåringen til å ville avslutte livet?

Saras foreldrene har gode jobber og god økonomi. De har store ambisjoner på datterens vegne. Sara hadde alltid vært god i idrett, men på grunn av kroniske smerter etter en idrettsskade, måtte hun begrense treningen. Det siste året har idrettsprestasjonene blitt dårligere. Hun føler seg presset både av treneren og foreldrene.

Sara opplever etter hvert skolehverdagen som stressende. Hun bruker stadig lengre tid på lekser, trekker seg unna vennene og føler seg lite verdt. Hun oppsøker hun fastlegen sin, som skriver ut sovemedisin. Noen måneder senere, ender hun på sykehus etter å ha forsøkt å ta livet sitt.

Sara er en av mange unge i Bergen som har slitt med selvmordstanker. Et nystartet prosjekt skal nå forebygge selvmord blant elever i grunnskolen. Målet er å øke kompetansen på skolene slik at de bedre kan møte en elev med selvmordstanker.

Fange opp tidlig

Sammen med nærmere 30 skoler i Fana og Ytrebygda, startet Ressurssenteret for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Vest) opp prosjektet før jul.

LÆRERE MÅ SKOLERES: - Hvis lærerne kan lære mer om hvordan de skal snakke om selvmordstanker med elevene, har vi en unik mulighet til fange dem opp og få dem til videre behandling, mener Annie Norevik.
RVTS

— Vi hører stadig vekk om skoler som trenger hjelpmed selvmordsproblematikk, sier prosjektleder Annie Norevik.Hun forklarer at det er behov for en mer oppsøkende jobbing opp mot barn og unge som sliter psykisk.

— Det vi ser er at ungdommene sjelden oppsøker helsetjenestene med slike tanker. Hvis lærerne kan lære mer om hvordan de skal snakke om selvmordstanker med elevene, har vi en unik mulighet til fange dem opp og få dem til videre behandling, forklarer Norevik.

Den vanskelige samtalen

Prosjektet er det eneste av sitt slag i landet, og håpet er at lærerne skal føle mer trygghet til å ta den vanskelige samtalen med elevene som er i selvmordskrise.

Områdeleder for skolene i Fana, Petter Tresselt, sier at det er viktig for skolene å være med på dette.

— Det har vært noen tilfeller av selvmord i vårt område de siste årene. Med det som utgangspunkt er det klart at skolene må gjøre noe med det. Hvis lærerne kan få et verktøy som kan gjøre dem enda flinkere til å snakke med ungdommene, synes jeg det er veldig positivt, fortsetter Tresselt.

Prøveperiode

Også Helge Mjøs, som er områdeleder i Ytrebygda, sier han er glad for å være en del av prosjektet.

— For oss er dette i høyeste grad relevant, og vi har fått mye god respons fra både lærere og skolene. Selvmord er den ytterste konsekvensen, men før noen tar sitt eget liv foregår det mye i hodet til den personen. Å få opplæring i hvordan vi skal tilnærme oss en slik samtale og få øve på det, er viktig for oss, sier Mjøs til bt.no.

I første omgang er det bare om lag 30 skoler fra Fana og Ytrebygda som er med på initiativet fra RVTS. Etter en prøveperiode på to år, håper imidlertid ressurssenteret på at prosjektet blir permanent, og at flere skoler kan bli med.

I tillegg jobbes det med lignende tiltak i Rogaland og Sogn og Fjordane, også det i regi av RVTS.

— Selv om tallene på selvmord erlave, er detlangt fleresom går med tanker om å ta sitt eget liv.Gjennom prosjektet håper vi at flere barn og unge som kan være i fare får nødvendig hjelp så tidlig som mulig. sier Norevik.

- Ta signaler på alvor

Nicholas Carr, spesialist isamfunnspsykologi ved Haukeland Universitetssykehus, har behandlet unge med selvmordstanker i en årrekke. Han mener det er viktig å ta alle signaler på alvor, selv om de virker trivielle, fordi de fleste selvmord på forhånd er varslet.

— I samtaler med de unge kan temaer omkring død eller selvmord dukke opp uten varsel. Noen spøker med selvmord som en mulighet, andre skriver om planer på nettet, sier han.

Plutselig endring av kontaktevne og isolasjonstendens et tegn som bør tas på alvor, ifølge psykologen.

Hva øker risikoen for selvmordsforsøk hos unge under 18 år?

— Vi ser ofte at det er snakk om vold og konflikter i familiene. Nylig brudd med kjæreste, tidligere tapsopplevelser eller ukritisk bruk av rusmidler er heller ikk uvanlig. Selvmordsforsøk er ofte en psykisk krise hvor ungdommen trenger hjelp til å finne andre løsninger enn nødutgangen de har valgt denne gangen.

Skolen viktig

Carr mener skolen er en viktig arena for forebygging.

— Det føles mindre stigmatiserende for ungdom å snakke personlig med læreren enn å gå til en psykolog. Derfor må læreren være våken for fraværsmønster, våkenhet i timene, deltagelse i fag og aktiviteter. Har de forandret seg? Kroppsvekt, faglige prestasjoner, skiftet venner?

Psykologen mener det er viktig å bygge tillit ved å gi oppmerksomhet til eleven.

— Hvis det kommer direkte selvmordstrusler til lærer, må man alltid ta det på alvor og vise ekte interesse og nærhet. Dersom jeg involverer meg følelsesmessig, vil ungdommen lettere gjøre det samme, sier Carr.

Han råder lærere til å kartlegge den unges dødsideer eller planer ved å bruke en nøktern og saklig tone.

— Dersom lærer makter å beholde en støttende og empatisk holdning til eleven i samtalen, vil ikke konfrontasjon med de faktiske forhold øke risikoen for selvmord, sier han.

- Hva beskytter unge mot selvmord?

— En stabil selvfølelse. Stabile sosiale nettverk og familie er også viktig. Unge som opplever tilhørighet i et fellesskap er bedre rustet, sier han

_1187128.jpg
ILLUSTRASJONSFOTO