• Folk ser gjerne på meg som gal, ja. Men da er det jaggu gøy å være gal! sier PER GUNNAR ALFHEIM (44). Ultraløperen skal løpe sammenhengende i et døgn.

— Jo lengre, jo bedre. Og: Heller litt gal enn kjedelig, er Alfheims mottoer.

Han står i Varegg-singlet, smilende av overskudd etter lett jogging på Alvøen Idrettspark. Hunden Panda (11) peser i den varme, svarte pelsen. Piper utålmodig. Er vant med husfars lange løperier. De har hun vært med på fra hun var åtte uker, like sulten på mil som ham.

— Nå rett før løpet, har jeg bare en 10-12 kilometer hver dag, forteller far sjøl.

Hmm. Jaha. Mens andre sitter inne og propper i seg chips og cola og ser på en liten fotballturnering i Portugal.

Trebarnsfaren fra Alvøen er, etter det BT har klart å bringe på det rene, den andre bergenseren i historien som deltar i denne typen ultraløp. Det forrige bysbarnet som løp 24 timer i strekk, var Hans Jacob Berntsen, i 1985.

Alfheim har ikke tenkt å bli en døgnflue. Han vil vinne hele skiten, og dertil slette den norske rekorden. Den er det Jørgen Lien som kan flotte seg med, satt i Sandefjord i 1997. Østlendingen Lien la bak seg 24,18 mil i løpet av de 24 timene. Utfordreren tror han kan klare 24,2 mil.

Ingen døgnflue

Alfheims 2004-konkurranse går i Trollhättan i Sverige. Det starter klokken 12.00 i dag, og varer til klokken 12.00 i morgen. Som i en meditativ kraftanstrengelse skal deltakerne fordøye en løype på 2,3 kilometers runder. Underlaget er 40 prosent grus og 60 prosent asfalt.

— For hver runde er det et passeringspunkt der vi kan spise mat. Vi må spise mens vi løper, forteller han med gnistrende ivrige øyne.

Det er lov å hvile seg. I løpet av et døgn, er det en del naturlige mekanismer som slår inn.

— Man må selvsagt ha noen toalettbesøk. Og, det kan begynne å regne. Da må man kanskje skifte klær, forteller mannen som begynte med maratonløping i 1991, og debuterte i New York Marathon.

Stopper man i ultraløpet vil det selvsagt straks gå ut over makslengden. Vår mann i Sverige har en debatt gående blant medlemmer på nettsiden kondis.no. Her blir han både advart og beundret, det er veddemål ute og går på om han klarer det eller ikke. Noen skriver syrlig at han vil ligge som et slakt etter 18 timer og rope på mamma.

Selv tror han at det blir etter 10-12 mil, i timene fra midnatt og utover, smellen kommer.

— Inntil da vil jeg nok flyte i en lykkerus og bare nyte det, gliser mannen som løper 10-12 maratoner i året, og trener i snitt 144 kilometer i uken.

Når man begynner å merke slitet, snur Alfheim også det til noe positivt. Turen til smertehelvete og tilbake, blir en gladtripp.

— Man må bli venn med smerten. Smerten blir deilig, foreslår han, uten at vi tar ham opp på det.

Stresser ikke

Løpsfantomet gleder seg som et barn. Han har giret seg opp til dette i flere måneder, både mentalt og fysisk.

— Taktikken er klar. Jeg skal få til et jevnest mulig løp. Ha fokus på fart. Jeg har en ambisjon om å ligge på 5 minutter og 44 sekunder på hver runde. Det er litt under skjema til den norske rekorden. Jeg må ha en viss margin, mener han.

Før forlagsmannen og frilansjournalisten fikk smaken på de helt store løpene var han en sofasliter, oppslukt av hverdag, familieliv, barn og jobb. I ti år drev han ikke med idrett i det hele tatt.

— Kanskje kan jeg med dette bevise at det aldri er for sent. At det går an for alle, sier den evige optimisten.

— Hva tenker du på når du sliter deg mil etter mil?

Alfheim svarer først med masse tall og tider, og hva han har tenkt å oppnå.

— Men hva tenker du egentlig på? spør vi igjen. Altså, hvordan motiverer han seg selv underveis? Snakker han inne i sitt eget hode? Har utholdenhetsmaskinen sitt eget mantra han gjentar for seg selv? Synger man en melodi til egen motivasjon?

— Klart, jeg snakker med meg selv. Jeg sier til meg selv at dette er mye gøyere enn å sitte hjemme i sofaen. At de andre stakkarene jeg løper mot har det mye verre enn meg. At dette er deilig, nå lever jeg virkelig! forklarer han.

— Målgang, det å bli ferdig, er ikke motivasjonen. Som ultraløper tenker man mest på at det er deilig å være u n derveis . Man tester ut om man kan løpe inn i evigheten.

Gresk overlegenhet

Det er greker som har verdensrekorden. Han har klart litt over 30 mil på 24 timer.

— Han er helt i særklasse, sier Alfheim med stjerner i øynene.

Om man velger å tro det eller ei forteller han at å løpe ultraløp gir ham mer energi.

— Jeg får overskudd i hverdagen. Jeg er aldri syk, og alltid i godt humør. Og i de periodene jeg slipper litt opp på treningen, får jeg enda mer energi, sier endorfinjegeren.

— Det å ta seg en dusj, det å sove eller spise en skive, blir en fantastisk opplevelse. Hverdagslivets problemer blir lettere å takle når man har gått gjennom sånne styrkeprøver.

Løpet blir fulgt direkte på kondis-nettsiden, med jevnlige oppdateringer fra Sverige. Er du pest av å lese dette? Vit at det finnes 48 timers løp også, og seksdagers. Men da er det lov å sove innimellom...

UTHOLDENDE KAR: Per Gunnar Alfheim (44) fra Alvøen deltar i det svenske ultraløpet i Trollhättan i dag. Han skal løpe sammenhengende i et døgn. Hunden Panda (11) står over.<p/>MARITA AAREKOL (foto)