— Ja, mener Walter Wangberg.

I dag holder han sitt innledningsforedrag i Bergen tingrett. Førstestatsadvokaten vil hevde at mannen på tiltalebenken hadde tid og anledning til å bremse. Det valgte han ikke å gjøre. Derfor døde Hanne Kristine Olsen. Derfor ble datteren May-Kristine livstruende skadd. Og derfor skal 42-åringen dømmes for overlagt drap.

Juridisk dragkamp

Bildrapet i Olsvik rystet hele Bergen. Det var en grusom handling, som i ytterste konsekvens kunne kostet tre mennesker livet. Avdødes familie har brukt sterke ord om tiltalte. De har gitt uttrykk for hat, sagt at det er umulig å tilgi.

I rettssal 4b kommer det de neste ukene ikke til å handle om sorg og raseri, men om knallhard jus.

Aktor og forsvarerne vil ha forskjellige oppfatninger av 42-åringens intensjoner da han vridde om tenningsnøkkelen den 27. juli 2001.

— Tiltalte har aldri hatt til hensikt å drepe verken Hanne Kristine Olsen, datteren eller tanten. Dette er et typisk affektdrap, sier advokat Odd Drevland.

Han og medforsvarer Torstein Røed vil forsøke å overbevise retten om at tiltalebeslutningen er for streng. Det er ikke snakk om en overveid handling.

Utfallet av den juridiske tautrekkingen blir svært avgjørende for 42-åringens straff. Dømmes han kun for forsettlig drap, kan han slippe unna med fengsel i 12 til 15 år.

Finner retten det bevist at drapet var overlagt, risikerer han i ytterste konsekvens lovens strengeste straff.

Trusler per telefon

Et sentralt bevis er en ni sekunder lang telefonsamtale som skal ha funnet sted noen minutter før drapet.

Hanne Kristine Olsen var kommet ut av leiligheten da tiltalte ringte hennes mobiltelefon. Under samtalen skal han ha truet med å drepe både samboeren, tanten hennes og det da tre måneder gamle barnet.

Spørsmålet er om denne samtalen beviser at 42-åringen handlet med overlegg. Det vil forsvarerne hans hevde at den ikke gjør.

— Vår klient kan ikke forstå hvorfor han gjorde det han gjorde. Det finnes ingen årsak til at han skulle ta livet av Hanne Kristine Olsen, konfliktene dem imellom var ikke så alvorlige, sier Torstein Røed.

Det knytter seg stor spenning til 42-åringens forklaring på dette punktet. Han har hele tiden hevdet at han husker minimalt fra selve hendelsen.

Overlagt vs. forsettlig

Det kan være vanskelig å skille et overlagt drap fra et forsettlig. Litt forenklet kan man si at «med overlegg» betyr planlagt på forhånd.

— Man kan si «planlagt», men etter vanlig språkbruk er dette begrepet noe for vidt. Det kreves at gjerningspersonen har veiet for og mot, og deretter bestemt seg for å drepe. Vedkommende trenger ikke å ha lagt en plan, sier Ståle Eskeland, professor i strafferett ved Universitetet i Oslo.

Et sentralt moment er tid. For at et drap skal være gjort med overlegg må det være tidsforskjell mellom avveiningen og handlingen.

— Et forsettlig drap er også gjort med vilje. Gjerningspersonen ønsker å drepe, eller er klar over at hans handling vil forårsake døden, men veier ikke for og mot, sier Eskeland.

Spørsmålet blir dermed: Hvilke vurderinger gjorde 42-åringen i sekundene før han kjørte på Hanne Kristine Olsen? Gjorde han i det hele tatt en vurdering?

Saken blir ytterligere komplisert fordi statsadvokaten mener drapet skjedde under «særdeles skjerpende omstendigheter». Det betyr at 42-åringen, selv om han bare blir funnet skyldig i forsettlig drap, kan dømmes til 21 års fengsel.

Samme hva som skjer, er ikke utsiktene til et liv i fengsel det verste for 42-åringen.

— Hans største sorg er vissheten om det forferdelige han har gjort, sier Torstein Røed.

fakta/olsvik-drapet

  • Den 27. juli 2001 blir Hanne Kristine Olsen påkjørt og drept på en parkeringsplass i Olsvik. Hennes tre måneder gamle datter blir livstruende skadet.

n * tiltalt for overlagt drap. Han er også tiltalt for overlagt drapsforsøk på datteren og samboerens 54 år gamle tante.

n * tingrett. Førstestatsadvokat Walter Wangberg skal i sitt innledningsforedrag gjøre rede for saken, slik påtalemyndigheten ser den.