— Vi har ikke gjort noe galt. Dette er uvirkelig og veldig vondt, sa den ene kvinnen i en pause i Nordhordland tingrett i går.

Kvinnen i 60-årene er konen til det politiet mener er hovedmannen, samt mor til den andre tiltalte mannen. Både hun og sønnens tidligere samboer er tiltalt for medvirkning til grovt bedrageri av over 2,8 millioner trygdekroner.

Alle fire erklærte seg ikke skyldig da rettssaken startet i går.

- Skjulte lønnsutbetalinger

Politiet mener den hovedtiltalte i slutten av 60-årene urettmessig fikk nesten 1,4 millioner kroner i uførepensjon fra 1993 til 2004.

Sønnen skal ifølge tiltalen ha fått nesten 1,5 millioner kroner i syke- og rehabiliteringspenger i omtrent samme periode.

Samtidig jobbet begge i et firma som faren etablerte og har ledet siden. Politiet mener begge jobbet langt mer enn vilkårene fra trygdeutbetalingene tillot.

For å skjule dette, ble lønnen formelt registrert på konen og den daværende samboeren. Men pengene gikk inn på konti som mennene disponerte selv.

Dermed fortsatte trygdeutbetalingene i over 10 år.

Sekretæren best betalt

Blant de viktigste bevisene for politiet er forholdet mellom den jobben de to kvinnene utførte i selskapet og den lønnen de fikk.

Den eldste kvinnen hadde en 25 prosents stilling, men fikk på det meste 227.000 kroner i årslønn. Det tilsvarte en fulltidslønn på 975.000 kroner.

Da politiadvokat Bjarte Aarlie spurte mannen i 60-årene, daglig leder i firmaet, hvorfor hun hadde så høy lønn disse årene, svarte han:

— Hun jobbet nesten uten lønn de første årene mens vi etablerte oss. Dette var en påskjønnelse. Jeg kan ikke se noe galt i det, sa han.

At lønnen gikk inn på en konto som han disponerte, skyldtes at pengene gikk til å dekke felles utgifter, sa han.

Sønnens daværende samboer jobbet ifølge en arbeidskontrakt full tid som sekretær i firmaet. Samtidig jobbet hun også full tid i det offentlige. En periode på rundt et år var hun den lille bedriftens best lønnede person, med en månedslønn på 28.000 kroner.

- Svarer ikke mer på dette

— Hva slags arbeid utførte hun, spurte Aarlie.

— Forefallende kontorarbeid.

— Jobbet hun full tid?

— Vet ikke.

— Ifølge lønnsanvisningene fikk hun en månedslønn på 28.000?

— Er det forbudt da, spurte mannen retorisk.

— Hvorfor fikk hun så mye?

— Jeg kjenner ikke godt nok til det.

— Du er daglig leder, hvorfor kjenner du ikke til det?

— Jeg så ikke noe behov for det. Jeg svarer ikke mer på dette.

— Hvorfor ikke?

— Jeg husker ikke.

Hennes lønn, hans konto

Etter at mannen hadde forklart seg, utdypet Bjarte Aarlie hva politiet mener har skjedd.

— Vi tror sønnens tidligere samboer jobbet lite eller ingenting for firmaet. Hele lønnen gikk dessuten inn på hans konto.

Forsvareren til sønnen, advokat Atle Birkeland, ønsket ikke å kommentere saken.

Forsvarer for faren og hans kone, advokat Helge Revheim, sa i retten at lønnen til kvinnen i 60-årene er reell og må ansees som kompensasjon for mange års innsats.

— Hun mener seg berettiget til disse pengene etter mange års innsats på kveldstid og i helger, sa han.

- UVIRKELIG: Far, kone, sønn og hans eks-samboer på tiltalebenken. - Dette er uvirkelig og veldig vondt, sa den eldste kvinnen i en pause.