JAN STEDJE jan.stedje@bt.no

Det er Barne— og familiedepartementet (BFD) som ber Rikstrygdeverket utarbeide de nye retningslinjene for denne type farskapssaker. Målet er å finne den biologiske faren i saker der DNA-test utelukker den mannen som har erkjent farskapet. I denne jakten, gjennom rettsapparatet, blir moren som oftest erklært inhabil og det opprettes setteverge.

— Vi ønsker å få utarbeidet kjøreregler for fylkestrygdekontorene i disse sakene, for å sette i gang en endringsprosess i saker der DNA-test har avslørt at biologisk far er en annen enn mannen som har erkjent farskap. Bakgrunnen er at departementet legger stor vekt på barns behov for klarhet omkring sitt biologiske opphav, sier ekspedisjonssjef Arni Hole.

Reiser sak på barnets vegne I brevet fra BFD til Rikstrygdeverket heter det blant annet: "-Endringssak (for å finne biologisk far red.anm.) bør reises med mindre det etter en konkret vurdering fremstår som barnets beste at det ikke reises sak.

Ved vurderingen bør det legges vekt på tidsaspektet (tiden fra fødselen red. anm.), slik at det skal mer til for å reise sak der det har gått lang tid siden farskapet ble fastsatt".

Belastning for barnet I brevet til Rikstrygdeverket understreker Barne- og Familiedepartementet den store betydningen det har for barnet å få saken belyst:

"Dersom fylkestrygdekontoret ikke benytter seg av sin adgang til å reise endringssak vil det kunne føre til at barnet blir påført belastningen ved seinere å måtte reise sak selv, for å få slått fast at vedkommende mann ikke er faren", skriver BFD.

Les også: Fedre kvier seg Nektes DNA-test i gammel sakBer for mannen