RAGNHILD DAAE NORDHAUG

— Jeg er jo kongen av smauet.

Asbjørn Bertelsen smiler. Han har rangen i Ross-smauet. Borgermesteren, som han kaller seg, har bodd her i 73 år. Lengst av alle.

— Det er jo faktisk helt utrolig, sier nabo Karin Farsund (76).

Hun har ikke like lang fartstid i nabolaget, men Karin hørte også med til ungeflokken som herjet her for seksti år siden.

— Ungene eide gaten, forteller Asbjørn.

Ned mot Nøstegaten ligger regnvåte Mitzell- og Ross-smau, sirlig brosteinlagt og like snirklete som bestemors håndskrift. Et gjemsel-eldorado. Et fotgjengerland.

Sammen med hauger av unger lekte Asbjørn og Karin «pinnjeger» og «ut og gå på brannvakt» og snek seg rundt i smauene. Den eneste som ikke var begeistret for lek og moro, det var ugifte madam Steen i St. Hansstredet 5.

— Hun var forferdelig mot ungene. Jaget dem bort med en gang, husker Karin.

Snurtne frøkner til tross:

— Jeg tror vi kan si at vi hadde en fin barndom her, sier Karin.

— Vi hadde en fantastisk barndom, slår Asbjørn fast.

Protester mot øl-navn

Plakettene på hushjørnene viser at vi er kommet til Mitzell- og Ross-smauet. For borgermestere og andre veteraner er nabolaget bedre kjent som Poten (uttales Påten).

Inntil 1895 hadde beboerne her adresse Potthollet. Det er to teorier om hvor dette navnet kom fra.

— Rundt 1670 fantes en masse pottemakere i området, sier borgermesteren.

Det kan også være at navnet kommer av at øl ble servert her - i potter à 0,96 liter.

— På slutten av 1800-tallet ble det bygget mange nye hus her, og det kom nye eiere, forklarer Asbjørn videre.

Beboerne synes adressen «Potthollet» var for latterlig, og ba kommunen om nye navn. Dermed ble kaptein Mitzell og kaptein Ross tatt inn i bergenske kartbøker for godt.

Til kamp mot pirater

Året var 1672. Peter Mitzell, kaptein på «Gyldenløves våpen», og Frantz Ross på «St. Franciscus» var i Lisboa for å laste salt. Utenfor Portugals kyst ble de angrepet av sjørøvere. Åtte timer senere var piratene drevet på flukt, og i Bergen ble kapteinene tatt imot som helter. Drøyt to hundre år senere fikk de altså sine egne smau.

De tapre kapteinene hedres fortsatt.

— Det er vel en åtte-ti år siden de begynte å ordne utenfor her, peker Asbjørn ut stuevinduet fra trehuset sitt.

Kommunen har rustet opp «hovedlekeplassen» til ungeflokken i Poten. Det ble foreslått å felle en kompassnål inn i brosteinen, og dermed står minnet om de heltemodige kapteinene på fast grunn.

Skremt av turister

Med så presentabel brostein i nabolaget er det klart turistene strømmer til.

— I dag så jeg tre kolonier med turister nedover her, eller det var to grupper med turister, sikkert tyve-tredve i hver gruppe. Så var det en gruppe med bergensere, forteller Asbjørn, og fortsetter:

— Jeg sitter i stolen min og kvepper hver gang de kommer. Så må jeg jo vinke til dem da.

Men de store flokkene med unger uteblir - dessverre.

— Jeg ser helst at det er masse unger, liv og leven. Det er gøy når de er her, sier Asbjørn.

Nå må 73-åringen stå for underholdningen selv. Han bruker gjerne tid og krefter på å arrangere treff for smau-veteraner.

Misunnelse fra Laksevåg

— Det er minst tyve år siden forrige smau-treff, mimrer Karin.

Den gangen var det seksti deltakere, minst. I vår var de færre.

— Vi hadde leid inn buekorps og det hele, forteller Asbjørn.

Deltakerbevis vanket til æresborgerne, en tittel som krever sitt. Æresborgerne er nemlig forpliktet til «alltid å stille seg villig til å forsvare smauene og befolkningen (droltonger og eldre) mot fiendtlige inngrep fra misunnelige folk fra nabolaget, Laksevåg og Bergen kommune». Ingen spøk.

Men så er det ikke hvem som helst som vanker i dette nabolaget heller. For seksti år siden satt Asbjørn ofte på toseteren, en dobbel utedo, sammen med sin tante.

— Det var bestemoren til Egil Eldøen, skyter Karin inn.

Thomas Breivik vokste opp i nummer fire. Så var det Bøggen og Stompen og alle de andre. Unger som løp ute hele dagen, som aldri ble bedervet av dataspill og tv-program.

Asbjørn skulle så gjerne hatt flere barn løpende i smauet. Og han lover: Han er absolutt ingen madam Steen.

HEDRET I STEIN: Kaptein Ross og kaptein Mitzell ble helter til sjøs. Kompassnålen er nedfelt til ære for dem.<br/>Foto: ARNE NILSEN