Det unike «familievoldsprosjektet» ved Hordaland politidistrikt ble avsluttet ved årsskiftet. For første gang har man kartlagt volden i de bergenske hjem.

I fjor ble det registrert 221 anmeldelser knyttet til vold i familien her i kommune. De to foregående årene var tallet henholdsvis 287 og 179. I og for seg kanskje ikke så rystende. Men dette er altså kun toppen av isfjellet.

— 15.000 rammet

— På bakgrunn av SSBs levekårsundersøkelse, antar vi at bare hvert 20. tilfelle av familievold blir anmeldt, sier Gunnar Jenssen, politiførstebetjent og familievoldskoordinator ved Hordaland politidistrikt.

Hans regnestykke blir da som følger:

— Får vi inn 200 anmeldelser i året, betyr det at rundt 4000 familier er direkte rammet av familievold.

— Hver dag får altså i snitt mer enn ti personer juling av familiemedlemmer?

— Ja, slik kan du også uttrykke det. Ser du på de gjennomsnittlige familietallene, blir rundt regnet 15.000 personer rammet årlig. På toppen kommer besteforeldre, øvrig familie og vitner. Dette er altså et problem som angår utrolig mange flere enn det folk flest tror, forklarer Jenssen.

Han understreker at det er mange feilkilder i datamaterialet, og at tallene dermed er omtrentlige.

— Er du overrasket over de høye tallene?

— Hva skal jeg si? Jeg har jobbet så lenge med dette, at jeg ikke blir så lett overrasket lenger.

Tar selvkritikk

Jenssen innrømmer at politiet har en vei å gå.

— Husbråk har vært betraktet som et ordensproblem. Vi har rykket ut, stanset bråket og ansett forholdet som avsluttet. Men det er gjerne en lettvint måte å behandle sakene på. Ofte skjuler det seg mer alvorlig kriminalitet bak meldingene som tikker inn, sier politiførstebetjenten.

Han legger til:

— Det har også vært for lite fokus på sikkerheten til dem som blir rammet av familievold. Utfordringen må bli at vi får gjort noe med det.

Gunnar Jenssen har følgende advarsel til kvinner som vil bryte ut av en relasjon:

— Sørg for å være i trygge omgivelser når du forteller ham det. Det er helt umulig å si hva som kan skje. Mange menn tenker «at dersom ikke jeg kan få henne, skal ingen andre gjøre det heller».

Han advarer også mot å se på familievold som et engangsfenomen.

— Har man slått en gang, er det langt over 50 prosents sjanse for at man skal slå igjen. Det er dessuten en kjensgjerning at volden smitter. Vi ser at sønner arver fedrenes hang til voldsbruk, mens døtre arver morens offerrolle.

En av fire drapstrues

Nå skal forskere se nærmere på pilotprosjektet ved Hordaland politidistrikt, og overlevere en rapport til kvinnevoldsutvalget - oppnevnt av regjeringen.

Det skal også psykolog Solveig Karin Bø Vatnar. Hun har studert par som har henvendt seg til familievernkontoret i Molde. Bakgrunnen har vært voldsproblemer i hjemmet.

— I 25 prosent av tilfellene, forekom det drapstrusler, forteller Bø Vatnar.

Tove Smaadahl, leder av Krisesentersekretariatet, bekrefter trenden.

— 24 prosent av kvinnene som søkte tilflukt hos oss i 2001, ble drapstruet. Samtidig ser vi at volden bare blir grovere og grovere.

Gunnar Jenssen advarer likevel mot forhastede slutninger.

— Når noen sier «skulle ønske du var død», kan ikke det nødvendigvis betraktes som en reell drapstrussel. Mange trusler må tas bokstavelig, men langt fra alle.