• Jeg lå fastspent opp ned og hørte bilene suse forbi. Bilbeltet strammet og døren satt bom fast. Da grep panikken meg, sier Christoffer Steen (19).

19-åringen lå slik i flere minutter uten at noen brydde seg etter at bilen han kjørte traff autovernet og snurret rundt.

Ved syvtiden i går morges var Christoffer på vei til lærlingjobben sin ved Sotra Contracting på Ågotnes etter å ha overnattet hos kjæresten Anne-Linn Carlsen (19) på Søreide. Ved Sandeidbrotet i Bjørgeveien kom han borti kanten av en busslomme med det ene hjulet, og ulykken var et faktum.

— Jeg kan ikke si helt sikkert hva som skjedde, men da jeg kom borti kanten prøvde jeg å rette opp bilen ved å dra rattet hardt til venstre. Da merket jeg at jeg var på vei over i motsatt kjørefelt, og dro rattet til høyre igjen, sier han.

Før han fikk summet seg, hadde bilen gjort et rundkast over autovernet, og ble liggende på taket på fortauet. Christoffer tror selv at kombinasjonen glatt vei, mørke og uoppmerksomhet forårsaket rundkastet. Farten hans var lav.

Tutet febrilsk

— Det første jeg følte etter å ha blitt kastet rundt, var en enorm lettelse over at det tilsynelatende hadde gått bra. Jeg tenkte jo at den første bilen ville stoppe. Men da tiden gikk og bilene bare kjørte forbi, grep panikken meg, sier han.

Han fiklet lenge med sikkerhetsbeltet, som hadde strammet seg til kroppen og lyktes etter hvert med å få det av.

— Jeg prøvde å få opp døren, men den satt bom fast. Da begynte jeg å tute febrilsk.

Omsider stoppet en bil, og to menn på vei til jobb kom for å hjelpe.

— De rev opp døren, og fikk meg ut. Jeg fikk låne mobiltelefonen til en av dem, og ringte Anne-Linn, kjæresten min. Det var det eneste nummeret jeg husket, smiler han.

Sto igjen alene

De to mennene hadde det travelt, og dro fra stedet etter å ha forsikret seg om at det gikk bra med Christoffer.

— Så da sto jeg igjen der helt alene og skalv. Men jeg vil ikke bebreide dem, for de stoppet i hvert fall.

Heller ikke da Christoffer sto alene ved bilen, var det noen som stoppet. Noe som overrasker både ham og Anne-Linn.

— Jeg visste at Christoffer var ok, så det første jeg spurte meg selv da jeg så ham var hvorfor han sto der alene. Jeg kan ikke forstå hvorfor ingen stoppet. Hvordan kan man la være å stoppe når en person står alene i veien ved siden av en forulykket bil? undrer Anne-Linn.

Mange nysgjerrige

Etter at paret hadde stått der en stund, kom to andre menn til for å hjelpe. De ringte etter hjelp, og etter hvert kom både politi og ambulanse til stedet.

— Det rare er at mange stoppet da ambulansen kom. Da var det vel nysgjerrigheten som tok overhånd, sier Christoffer.

— Mange er sikkert usikre på hva de skal gjøre i en ulykkessituasjon, og er kanskje redde for hva de vil komme til å se. Men det går uansett an å stoppe for så å ringe etter hjelp. Jeg synes egentlig det er en selvfølge at man stopper, sier Anne-Linn og legger armen rundt kjæresten.

Christoffer er mørbanket, og har fått seg en kraftig støkk. I tillegg er bilen hans totalskadet. Men det aller verste er at så få stoppet.

— Det eneste jeg tenker på, er at folk bare kjørte forbi. Hadde jeg vært alvorlig skadet, kunne de minuttene ha vært forskjellen på liv og død, sier han.

ARNE NILSEN
Jan M. Lillebø