På spørsmål om ikke heller voksne burde teste ut ME-medisin svarer overlege Vegards Bruun Wyller:

— Vi tror at ungdom er en mer ensartet gruppe enn voksne, og at det kan være lettere å vise effekt av et slikt legemiddel i denne gruppen. I tillegg mener mange at det er et stort problem at det gjøres altfor få slike utprøvingsstudier på barn. Vi bruker altså en rekke medisiner på barn uten tilstrekkelig dokumentasjon. Også på den måten er vårt forskningsprosjekt nyskapende, fordi det i Norge nesten ikke er utført tilsvarende legemiddelutprøvninger på barn tidligere, sier han.

Kun utprøvd på voksne

Leder for Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn - og overlege ved Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus - Asle Hirth, bekrefter at barneforskning er mangelvare:

  • Det mangler derfor et godtvitenskapelig grunnlag fordeler av behandlingen vi gir. Vi er tvunget til å bruke medisin som kun er utprøvd på voksne, fastslår han, og fremholder at det nå er mer fokus på nødvendigheten av å forske på barn.
  • Nye regler krever at for å få godkjent et nytt medikament på voksne, så skal det legges frem bevis på at det også er testet ut på barn. Eneste unntak er hvis medikamentet er tiltenkt som behandling av en tilstand som ikke finnes hos barn. Dette er en stor fremgang, sier han.

Viktig for barnemedisinen

  • I utgangspunktet er vi i barnemedisinen positive til at det gjøres forsøk på barn. Det er viktig for at barnemedisinen skal gå fremover og at behandlingen av barn skal bli bedre. Forskning på barn krever spesiell kunnskap og innsikt i viktige etiske sider ved forskning. De minste barna kan man jo ikke innhente samtykke hos, men må få foreldrenes godkjenning, sier han, og påpeker at all forskning på barn skal forhåndsgodkjennes av myndighetene.

Det vil imidlertid gå mange år før effekten kommer. Forskning tar tid, og det gjør også godkjenningsprosessene for nye legemidler.