En gruppe nordmenn skal fra nå og frem til påske neste år DNA-testes for å se om deres eventuelle vikingforfedre var blant dem som slo seg ned i Nord-England.

En britisk forskergruppe, under ledelse av genetikkprofessor Mark Jobling ved Universitetet i Leicester, skal undersøke frivillige fra Stavanger, Bergen og Trondheim, Lillehammer, Hamar og Kinsarvik i Hardanger har vikingblod i årene.

Hvor dro vikingene fra?

Forskere fra Norge, England, Island og Ungarn møttes i Stavanger denne helgen for å kvalitetssikre undersøkelsen, og legge grunnlaget for en sagaforskning med hovedvekt på de norske vikingene. Under møtet vil man definere et tredje undersøkelsesområde i Norge ved siden av de tre kystnære byene og de tre innenlandsområdene.

Det skal også drives DNA-registreringer på Jylland og Sjælland og i Skåne på den svenske vestkysten.

Den forestående forskning i Norge er en utvidelse av en DNA-undersøkelse som biologiprofessor Stephen Harding, Nottingham, har foretatt av 150 menn over 18 år med far og farfar fra Wirral, halvøya utenfor Liverpool.

— Vi fant ut at halvparten av dem har norske aner, og nå vil vi undersøke hvor i Norge vikingene kom fra. Vi skal også finne ut om det samme slektsforhold er likt også andre steder i Nord-England, sier Stephen Harding.

Sjekker også gårdsnavn

Han er selv fra Wirral, og er levende opptatt av de norske vikingenes historie. Harding har skrevet bok om denne mer ukjente delen av norsk vikinghistorie. De første vikingene mener man kom til Wirral i 902.

— Ved testingen i Norge kan vi ikke som i Nord-England ta utgangspunkt i etternavn, men konsentrere oss mer om etternavn som viser tilbake på gamle gårder, sier Harding.

Jakten på flere norske vikinggener vil føre forskerne nordover Lancashire-kysten til Cumbria, til Lake District og østøver til North Yorkshire. Hensikten er å finne ut hvor langt mennene fra nord - som kom til Nord-England over Irskesjøen - trengte inn i landet.

Norsk Y-kromosom

Professor Harding sier at grunnen til at det er mulig å finne ut om mennene har norske aner, er et spesielt Y-kromosom som norske menn har, men som ikke finnes blant kelterne.

— Yorkshire har selvfølgelig også en overflod av skandinaviske stedsnavn. Men de fleste er trolig arvet fra de danske vikingene som kom hit etter å ha gått i land på østkysten. Imidlertid er det mulig å skille genetisk de norske og de danske vikingene. Og vårt siktemål er at det skal bli mulig å skille mellom norske, danske og svenske vikinger, sier Harding.

Da norske vikinger satte sine bein på Lancashirekysten, hadde de allerede bodd noen år i Dublin. Men derfra ble de kastet ut, og kom til britisk fastland hvor de fikk kongelig tillatelse til å ta land.

— Vikingene kom i fredelig hensikt. De erobret ikke Wirral, men søkte et sted å bo, sier professor Stephen Harding.

HVOR KOM DE FRA? Forskere ønsker å finne ut hvor i Norge vikingene som kom til Nord-England dro fra. ILLUSTRASJONSFOTO: ARKIV
SPENT: Professor Stephan Harding, her fotografert på Thingwall på halvøya Wirral, skal sjekke nordmenn for å se om deres eventuelle vikingforfedre var blant dem som slo seg ned i Nord-England.
SCANPIX