18-åringen som er siktet for drapet på Hilda Feste (98), vil denne uken få besøk av to psykiatere i Bergen fengsel.

Det er de rettsoppnevnte sakkyndige som hver for seg skal ha de første samtalene med osingen.

— Han har sagt at han vil samarbeide med de sakkyndige, sier 18-åringens forsvarer, advokat Rolf Knudsen, som bekrefter at de første samtalene vil finne sted i løpet av denne uken.

Politiet er langt på vei ferdig med sin del av etterforskningen. Nå gjenstår i all hovedsak de sakkyndiges arbeid.

Skal ikke behandle

Det er psykiater Leif Erik Rønneberg Hauge og psykiatri-spesialist Jan Øystein Berle som har fått i oppdrag å undersøke 18-åringen.

Målet er å avdekke hvilken psykisk tilstand han var i på drapskvelden. Resultatet av undersøkelsen vil kunne få betydning for straffeutmålingen dersom han blir funnet skyldig i drapet.

De sakkyndige har fått frist til juni med å avgi sin erklæring.

DREPT: Hilda Feste (98)
HALLVARD LYSSAND/OS- OG FUSAPOSTEN

Berle ønsker ikke å kommentere sitt oppdrag i denne konkrete saken, og vil ikke si noe om hva som vil være tema i samtalene med osingen.Men slike undersøkelser utføres i tråd med standardiserte retningslinjer utformet av Den rettsmedisinske kommisjon.

Og, sakkyndige undersøkelser er heller ikke ulik ordinære psykiatriske undersøkelser, forteller spesialist i psykiatri Jan Geir Høyersten.

— Forskjellen er at vi som sakkyndige aldri skal behandle, kun diagnostisere. Det er en viktig presisering, sier Høyersten, som de siste 15 årene har vært sakkyndig i 40 straffesaker.

Psykotisk eller ikke

Oppdraget hans går stort sett alltid ut på det samme, nemlig å ta stilling til om en tiltalt eller siktet for en alvorlig forbrytelse er tilregnelig eller ei.

Personer som utfører drap i psykotisk tilstand skal nemlig som utgangspunkt ikke idømmes fengselsstraff. Da er man strafferettslig utilregnelig, og vil bli ilagt tvungent psykisk helsevern om man skulle bli dømt.

— I de aller fleste tilfellene blir vi derfor bedt om å finne ut om vedkommende var psykotisk i gjerningsøyeblikket, og i tillegg avdekke om han er psykotisk når vi undersøker ham, sier Høyersten.

Intervjuer venner

- Hva spør dere om i samtalene som inngår i undersøkelsen?

— Vi snakker om alt mulig fra familebakgrunn, oppvekst, skolegang, hans forhold til andre mennesker. Vi spør også om han har lidd av alvorlig depresjon, psykoser, innleggelser, og så videre. Dette gjøres parallelt med at vi sjekker den medisinske historikken hans.

— Som i alle andre psykiatriske intervjuer, er slike samtaler kort og godt en fullstendig gjennomgang av et livsløp, sier han videre.

De sakkyndige skal som hovedregel ha minst to samtaler hver med observanden. Disse samtalene gjennomføres i enerom, og kan gjerne ta flere timer. I tillegg kan man intervjue relevante personer i kretsen rundt vedkommende.

— Dette kan være familiemedlemmer, venner, arbeidskolleger og andre som kan ha noe relevant å fortelle om den vi observerer. Dette gjør vi for å danne oss et best mulig bilde av hvem han er, sier Høyersten.

- Et puslespill

Ifølge ham er det som regel ikke veldig vanskelig å avdekke hvorvidt vedkommende fremstår som psykotisk når han blir intervjuet. Det blir straks litt verre når de sakkyndige skal ta stilling til om han var psykotisk i et avgrenset tidsrom, gjerne flere måneder tilbake.

ELDREBOLIGER: Drapet på Hilda Feste skjedde i en av de 20 eldreboligene ved Gamleheimshagen, rett utenfor sentrum av Osøyro.
eirik brekke

— Det er et puslespill, og det krever at man går grundig til verks. Det skjer påfallende ofte at gjerningspersoner sier at de ikke husker noe, for eksempel.- I slike tilfeller må vi be observanden forklare, gjerne flere ganger, hva han husker fra tiden rundt hukommelsestapet, og vurdere det han sier. Da blir det sentralt å merke seg om forklaringene henger sammen, sier han.

18-åringen har helt siden pågripelsen 21. februar hevdet at han, grunnet høyt alkoholinntak, ikke husker hva han gjorde, eller hvor han var, etter klokken 20 drapskvelden.

Dersom en eventuell psykose ble utløst som følge av sterk beruselse, vil dette som utgangspunkt ikke gi fritak fra straff, forklarer Høyersten.

— Langvarig bruk av stoffer som amfetamin, cannabis eller LSD kan medføre kronisk psykose, men det forekommer sjelden. Rusutløst psykose gir vanligvis ikke straffrihet, sier han, og understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

Retten avgjør

De sakkyndige skriver erklæringen sammen. Der skal de komme med en tydelig konklusjon. Dersom det er tvil eller uenighet dem imellom, skal dette komme klart frem i erklæringen.

Erklæringen blir så oversendt Den rettsmedisinske kommisjon, som skal kvalitetssikre denne før den kan legges frem i retten.

Til syvende og sist er det retten som avgjør hvorvidt en tiltalt er å anse som strafferettslig tilregnelig, ikke de sakkyndige.

— Erklæringen skal kun være rådgivende for retten, sier Høyersten.

18-åringen ble forrige fredag fengslet i fire nye uker. På fengslingsmøtet la politiet frem nye tekniske bevis. Blant annet fant de et blodig putetrekk hjemme hos osingen. Blodet skal stamme fra avdøde Hilda Feste.