I et land hvor bortimot 30 prosent av bruttonasjonalprodukt stammer fra oljeindustrien, er det et paradoks at næringen er bekymret for rekrutteringen. På videregående nivå har skolene slitt med å rekruttere elever til realfagene. Dette forplanter seg naturlig nok oppover i systemet.

Norge ligger på bunn blant OECD-landene når det gjelder andelen unge som studerer realfag og teknologiske fag.

Et av tiltakene Hydro har satt i gang er en konkurranse rettet mot realfagelever i videregående skole i Hordaland og Sogn og Fjordane. Konkurransen krever besvarelser i oljerelaterte spørsmål, og vinnerne mottar den såkalte «Hydroprisen». Premien er 15.000 kroner og en tur offshore.

Kostet 16,5 milliarder

Line Berge Holmen (18), Rikke Platou (18), Jon Iversen (18), Sjur Øyen (19) og Miriam Mekki (18) fra Fana gymnas og Bergen Katedralskole, vant fjorårets konkurranse. Torsdag var det tid for å innkassere premien. NTNU-studenten Kari Faksvåg hadde vunnet en loddtrekning, og var også med på turen ut til den hypermoderne Grane-plattformen i Nordsjøen.

Grane er en høyteknologisk studie, summen av 30 års offshoreerfaring. Plattformen er høyere enn Postgirobygget, og den har stål nok til fire Eiffeltårn. 16,5 milliarder kroner kostet det å bygge Grane.

23. september i 2003 startet produksjonen. Plattformen blir Hydros viktigste i årene fremover. Det er den eneste av Hydros plattformer som er på vei opp i produksjon, resten er på vei ned. Først i 2026 er den 2040 meter dype brønnen under Grane forventet å være tom. Toppårene blir fra 2005 til 2009, da forventet produksjon er 214.000 fat per dag.

Jente mot strømmen

— Jeg var på utdanningsmesse i går, og ble veldig inspirert til å begynne på marin teknikk ved NTNU når jeg begynner utdannelsen. Jeg har alltid tenkt realfag, sier Miriam Mekki (18). Hun sitter i en oransje overlevingsdrakt etter å ha blitt fraktet i helikopter fra Flesland til Grane.

Ute blåser og regner det vannrett, men turen offshore har gitt Miriam Mekki påfyll av lyst til å bidra med å pumpe velstand inn i de norske hjem.

Hun er ikke typisk i tankegangen. En fersk undersøkelse fra MMI, utført på oppdrag fra Oljeindustriens Landsforening (OLF), viser at to av tre unge mellom 15 og 24 år ikke kan tenke seg å jobbe i oljebransjen.

Vil heller bli lege

Selv om nesten samtlige innser at bransjen er viktig for norsk økonomi, og 70 prosent har et positivt inntrykk av bransjen, svarer like mange at de ikke er opptatt av spørsmål som angår denne industrien. Tre av fire kvinner er ikke interessert i en jobb innen olje- og gassindustrien.

15 prosent færre søkte bachelorstudiet i petroleumsteknologi ved Høgskolen i Stavanger i 2003 enn i 2002. En annen av hydroprisvinnerne, Line Berge Holmen, passer bedre inn i statistikken enn Mekki. Hun vil heller bli lege enn å jobbe innen oljeindustrien.

Men felles for de fem hydroprisvinnerne er at de har dragning mot Trondheim og det teknisk-naturvitenskapelige studiemiljøet der.

Høy gjennomsnittsalder

Det er grunn til å tro at konjunkturene spiller inn på interessen for å arbeide i oljeindustrien. De siste årene er det blitt trangere på dette arbeidsfeltet. Det letes lite etter ny olje, og det er ingen nye anlegg under bygging.

Prognosene viser at det er jobber i 50 til 100 år fremover. Plattformsjef på Grane, Rune Herteig (50), tok imot realfagselevene på Grane. Han mener det er fremtidsrettet å satse på en karriere innen oljebransjen.

— På enkelte plattformer er gjennomsnittsalderen 43-44 år. Mange er oppe i 60-årene. Det vil bli behov for nyrekruttering. Dette er ikke en industri i solnedgangen, mener Herteig.

Selv bor han i Harstad og pendler til jobben i Nordsjøen. Mange av de omkring 120 menneskene som jobber på Grane, pendler fra grenlandsområdet, som et resultat av kompetanseflyt og omstillinger innen Hydro-konsernet.

God lønn, fin turnus

Gode lønninger og attraktiv turnus blir brukt som lokkemiddel. Likningen for 2002 viser at plattformsjefen på Grane hadde over en million i inntekt.

— Jeg jobber to uker på, og er fire uker på land. Men jeg har ikke fri alle de fire ukene, sier han.

Herteig er utdannet sivilingeniør fra det som den gang het NTH i Trondheim.

Oljeindustrien tar imot folk med forskjellig kompetanse. Fag som maskin, kjemi, matematikk, fysikk, elektro, data, bygg og geologi er alle oljerelaterte.

— Realfagsstudier er en veldig solid basis for å gå videre, mener Herteig. Selv har han studert marin teknikk.

- Fint å være jente offshore

Omkring 50 prosent av de ansatte i oljeseksjonen i Hydro har en eller annen form for fagbrev, de fleste av disse jobber offshore. 35 prosent har en akademisk bakgrunn med hovedfag eller doktorgrad, og cirka 15 prosent har høyskolebakgrunn.

Heidi Runnekås jobber i kontrollsenteret på Grane. Hun har studert elektronikk og har fagbrev i automatisering. Runnekås er en av cirka ti jenter på plattformen. Hun skjønner ikke at ikke flere vil offshore.

— Det er veldig fint. Jeg får masse oppmerksomhet! sier hun.

BARE BEGYNN Å BORE: Boresjef Rolf Teig (t.v.) på Grane forklarer hvordan oljeboringen foregår. Sikkerhetsleder Jan Hildring Eriksen (f.v.), Kari Faksvåg, informasjonsmedarbeider i Hydro, Sissel Rinde, Jon Iversen (skjult), Line Berge Holmen, Rikke Platou og Sjur Øyen følger med. Dette er hjertet av plattformen. Rørene i bakgrunnen settes sammen og bores ned i brønnen for å hente opp olje.<p/>FOTO: FRED IVAR KLEMETSEN