• Det er både plusser og minuser, kan du si.

Mai blir foreviget i oktober. Hun kaster brødsmuler til endene.

— Mai-Lis, heter jeg, Mai-Lis Lillestøl.

Fem meter unna stiller en annen dame seg opp og fotograferer. Det blir et fint bilde. Luften er skarp. Gresset er grønt. Endene glinser i høstsolen.

Fotografen er søsteren til motivet.

— Evelyn, heter jeg, Lillestøl Hauso.

Evelyn er gift. Mai-Lis er enslig, eller singel, alt ettersom man velger å uttrykke seg, og det finnes en del valgmuligheter.

Det spiller i grunnen ingen rolle, bildet blir det samme. Men høstlørdagen i går var nå en gang utropt til Singeldagen, av ikke mindre enn to interesseorganisasjoner.

Frøken og singelliv

  • Ja vel, ja, ja, jeg bor på Frøkenstiftelsen, forteller Mai-Lis.

Søstrene ler.

— Det er jo, som navnet sier, et sted for gamle frøkner, det!

Frøkenstiftelsen er en stiftelse som har hatt rimelige boliger til enslige damer i Bergen siden 1873. Konseptet synger på siste verset. Stiftelsen vil selge ut, til par, singelliv, hvem som helst.

— Jeg er nok blant de siste, sier Mai-Lis.

Hun tilhører likevel en stor og stadig større gruppe, selv om de fleste nøler mer med å kalle seg frøkner. Ifølge Statistisk sentralbyrå bor 863.000 mennesker alene i Norge i dag.

Støttekontakt og singelliv

«De hang ut i de heteste designerklærne, brukte en formue på Manolo Blahnik-sko og Louis Vuitton-vesker, drakk Cosmopolitans på de stiligste klubbene og datet en drøss med kule og ikke fullt så kule menn», analyserte magasinet D2 for et par år siden. Fjernsynsserien «Sex og singelliv» gjorde visst noe med singles, og ikke-singles, tanker om single.

Mai-Lis' kommentar:

— Jeg har aldri følt at det er spesielt glamorøst å være alene. Det er plusser og minuser, kan du si.

Mai-Lis er frisør av yrke, men måtte slutte på grunn av slitasjeskader. Nå bruker hun tiden – som hun har rikelig av – blant annet til å jobbe som støttekontakt.

Hennes ikke-single søster Evelyn tror ikke det er spesielt kult å være singel.

— Hvor lenge er det sånn? Når man blir tretti og førti, skjer det noe i hodet, og så er det ikke så kult lenger, tror jeg, sier Evelyn.

Ukraina og singelliv

Begge må gå. Mai-Lis har tømt endenes godtepose og overlevert en annen pose med klær til søsteren, som skal ta med klærne til et menneske på Voss som samler inn og sender klær til mennesker i Ukraina.

Søstrene ler igjen.

— Jeg er niogtyve og et halvt og noen måneder, sier Mai-Lis. – Men ikke spør hvor mange, for jeg har aldri telt.