— Triste greier, noe eget forsvinner fra Møhlenpris, sier kunde Reidar Nielsen (75). Han har bodd i strøket siden 1954 og er innom med ukens tippelapp.

Og han er ikke alene om å føle at en epoke er over. Hver eneste kunde som kommer innom okker seg over at de skal miste den siste av de gode gamle butikkene.

— Ja, da vi begynte var det tretti-førti butikker i gatene rundt her, minnes Reidar fra bak disken.

Hyllene rundt ham begynner å tømmes for varer. Mye går for halv pris eller med gode avslag. Boksen med Hennig-Olsen-is er tømt og aviset. Butikken er nesten tom for Flax-lodd. Men fremdeles bugner det av mye rart du ikke finner i tippebutikker flest.

I hyller og disker finnes solbriller og tesiler, rosa lommebøker og knipetenger. Skjøteledninger og metermål. Skolisser og fiskesluk. I en krok står en badmintonracket. Et lite Clas Ohlson.

— Kan du låne min mor ti kroner til bussen, spør en mann fra strøket som kommer innom. Og det kan han jo, Reidar'en.

En annen kunde må krite en eske sigaretter til ut på ettermiddagen. Det går visst bra, det også.

- Møhlenpris forandret

Men det trappes ned. «Åpningstid 10.00 - 12.30 og 14.00 - 17.00» står det på døren.

— Spanske åpningstider, flirer Paal Astrup-Rønquist. Han bor i Olav Ryes vei og har vanket i butikken siden sent på 1960-tallet. Han er kommet innom for å ta farvel med Reidar

— Takk og lykke til videre, sier han og rekker hånden til mannen bak disken.

Selv takk - og hils din mor, sier Reidar. - Skulle butikken drives videre måtte vi ha mat, pølser og sånt, men det er ikke aktuelt, forklarer han.

— Dessuten har Møhlenpris forandre seg. Familiene er forsvunnet, studentene har overtatt. Det blir liksom ikke noe miljø av det, for studenter flytter jo igjen.

Og Reidar Nielsen på andre siden av disken er enig. Begge husker tiden da det var baker på det ene hjørnet, fiskemann på det andre og kolonial på det tredje.

Ja, apotek, post og bank også, minnes de kor. Bakersvennenes Forening nedi bakken og Kvinnherad Meieri lenger oppe. Og «snoperen» i Proffen. Vekk er de.

Og i morgen forsvinner «Roan» i Welhavens gate også.

— En institusjon her på Møhlenpris, en møteplass der «everybody knows your name», som i Cheers, sier en kunde.

Flytter til Fana

Det var i 1952 at Reidar Andersen med oppvekst i Trikkebyen startet med tobakk, blader og sjokolade her. Med årene utvidet han sortimentet, først med fotoutstyr, siden med fiskeredskaper.

— Fiskeutstyr har jeg solgt til dags dato, forteller han og peker på en vegg med sluk mellom pocketbøkene og koppesett.

Men først og fremst er det tippingen og trav som har sørget for bunnlinjen.

I 1993 overlot han butikken til sønnen Rolf, men har hjulpet til både titt og ofte.

— Vi bor jo i tredje etasje i samme huset, og da har det ikke vært lange veien ned i butikken, smiler han.

Nå skal Reidar og konen Annie flytte til Fana, til Søreide, og få seg leilighet med både terrasse og vinterhage.

— Da blir det tid til flere fisketurer og fjellturer, gleder Reidar seg.

Ikke millioner lenger

På fargerike plakater utenfor butikken fristes det med milliongevinster i både V75 og Lotto.

Men heretter må millionene vinnes andre steder enn i butikken hos Reidar. For etter lørdag klokken 15 er Møhlenpris blitt en kommisjonær - og en attraksjon - fattigere.

SLUTT: Litt vemodig at butikkdøren lukkes etter 55 år, synes Reidar Andersen (82) utenfor bydelsbutikken «Roan» i Welhavens gate.
Strand, Knut
TROFAST KUNDE: Reidar Nielsen (foran disken) har bodd i Møhlenpris-strøket fra 1954 og har brukt Reidar Andersens butikk mye. Noe særpreget forsvinner fra strøket når denne butikken legges ned, mener han.
Strand, Knut
GEVINST: I 1991 vanket det diplom fra Norsk Tipping for storgevinst til en lykkelig gambler på Møhlenpris.
Strand, Knut
IKKE UTSOLGT: Gode kjøp til halv pris i dagene før butikken stenger for godt.
Strand, Knut
IKKE UTSOLGT: Tu¬ris¬ter på Møhlenpris kan få se en skikkelig viking.
Strand, Knut
IKKE UTSOLGT: En badmintonracket finnes fremdeles i sortimentet.
Strand, Knut