Prolog:

På scenen står 14 år gamle Birgitte Knudsen og synger Mariah Carey-svisken «Hero». Og opp trappen stiger en distingvert herre med sølv i håret og gull i munnen. Bergenspolitikkens Beckham. Byens neste heldøgns snorklipper.

Men bak scenen, under den hvite teltduken står alle de andre. Sliterne. De knallhardt jobbende amatørene. Og de snakker politikk fremdeles, fem timer før valgkampen 2003 stenger for godt. Litt resignert, halvmatt og småslitne.

Uten ryggrad og kondis

— Vi har fått mange kommentarer, ja, sier Trygve Birkeland i valgboden, tredjemann på KrFs bystyreliste, og fremdeles ved godt humør. Troppene fra det kristelige og folkelige partiet er kanskje de som har fått mest rød pepper under valgkampen.

— «Er det her de driver og voldtar folk?» har noen spurt. Det har vært ganske usaklig, sukker Birkeland.

— Men det er i politikken som i fotball. Det er lett å sitte på tribunen uten ryggrad og kondis. Det er mye verre å være ute på banen, der det er høyt tempo og begrenset spillerom, flirer han.

— Vi har i alle fall tatt ansvar de siste årene. Og det får vi svi for.

Okkameg

Der ute på Torgallmenningen vrimler det av kjente fjes. Her vandrer statsråd Erna Solberg fredelig med en propell i mariusgenser flygende rundt beina.

Statsråd Victor Norman har flyttet ut seg selv ut av Oslo for helgen, for å føre tilsyn med hjembyen.

Og der står Bergens gamleordfører Arne Næss, hederskaren.

— Jeg syns det er så synd at rikspolitikerne har tatt over hele lokalvalget. Jeg tror neppe det gagner lokalpolitikken, i alle fall, sier Næss.

— Og det er media sin skyld. Alt er blitt show nå. Det er blitt så personfokusert. Da jeg var i politikken var vi uenige på talerstolen, men etterpå drakk vi kaffi sammen. Okkameg. Jeg er glad jeg er ute av politikken jeg, sier gamleordføreren.

Jordens bundne vafler

Det er et fargerikt fellesskap. Under teltduken midt på allmenningen bor Høyre og RV vegg i vegg. Dannet blått mot småsint graffiti.

Kystpartiet sverger på at Steinar Bastesen kommer klokken 17.30. Så ikke gå hjem. Senterpartiet hevder hardnakket at World Trade Organization står på partilederens side. Mens Venstre vil ha jazz, frisk luft, akebakker. Og black metal.

Det summer, det synger, det gynger, det steikes og valgflørtes, i godværet. «Opp alle jordens bundne vafler», nynner en av SVs stamkunder.

En gjeng frisksportere fra det bratte friluftsmagasinet Fri Flyt har for anledningen dannet den mildt ironiske folkeaksjonen FriBilFlyt. Står under parolen «Asfalt nå!», og krever at Lillelongeren blir fylt igjen snarest, slik at det blir bedre plass for biler.

I Bergen kan alt skje.

Paradefigur

— Det har vært strevsomt ja, har stått på hver eneste dag, sier Pensjonistpartiets eldregeneral Frank W. Hansen.

— Og det blir helt klart et bybanevalg. Det er dette folk spør meg mest om, sier han, og banker pekefingeren i partiprogrammet.

Et kaffeposekast bortenfor står Bystyrets nye Beckham og blir intervjuet av NRK. Det er et lite paradoks, syns Hansen, at dersom Pensjonistpartiet kommer på vippen, vil førstekandidat Hansen få mye mer makt enn brundressen der borte.

— Han blir bare en paradefigur han. Ordføreren i Bergen er bare det. Kommer vi på vippen skal vi nok vite å sette spor etter oss, sier Hansen.

Epilog:

Herman Beckham vandrer bortover allmenningen, og blir brått overfalt av en gifteklar og nesten utdrukket dame i sykepleieruniform.

— Vi du kjøpe Viagra av meg, spør brudeklare Camilla Monsløyp.

— Bare fem kroner. Du kommer sikkert til å trenge det.

— Jaja, jøssenavn, flirer kandidaten.

— Men då må eg låne av nåkken ...

FRIELE FORSURERE: Natur og Ungdom lar seg ikke forføre. Pernille Hansen, Heidi Rosendahl Lindebotten og Lene Martinussen vil ikke ha flere biler i sentrum.<br/>Foto: MARITA AAREKOL