Nå har Alf stengt bom og brakke for sesongen og overlatt bilistene på Fjellvegen mellom Årdal og Turtagrø til seg selv og snøen. Den har allerede lagt seg som et tynt melislag over Hurrungane vest i Jotunheimen.

— Eg trur dei får problem med å få nåken te å øveta. Dei fleste so har prøvd seg har vorte lei ætte ei veka.

Alf har en mistanke om at alenetilværelsen 1315 meter over havet, med nærmest kontinuerlig døgnvakt, kanskje ikke er midt i blinken for alle.

Inne i brakken lager bensinaggregatet en jevn dur, men gjør nytten mot høstkulden der ute. Alf har aldri vært utstyrt med strøm og fast telefon.

Tålte ikke banninga

— Dei prøvde seg med eit ektepar og, men dei ga fort opp. Dei tålte ikkje all banninga.

— Banninga?

— Du veit følk e' galne på høge prisa, dårlege veia og bilavgifte. Særle dei med små bila og for store hengara. Dei e' heilt utpeiste når dei e' komne opp desse bratte bakkane. Då vert da ein del banning. Ikkje alle har nerva te' å høyra på slekt.

Denne sesongen er første gang Alf har delt jobben med en annen.

— Ein flink ungdom frå Gaupne. Men eg veit ikkje om han orka ein sesong te'.

- Sit du her enno

På sett og vis er det Arbeidstilsynet som har skylden for at Alf i år har hatt sine første skikkelige friperioder hjemme i Luster.

— Da kom ein kar kjørande klokko halv åtta om morgonen. So kom han attende klokko halv elleve om kvelden. «Sit du her enno,» spurte han. So førlangte han å få sjå arbeidsinstruksen min. «Dan får du ikkje», sa eg. Men so la han kortet sitt framfor meg. Arbeidstilsynet stod da. Då sokk eg i stolen. Men ætte da vart da ein heilt ny arbeidsinstruks på meg. Alf gliser.

Han rekker oss instruksen fra 10. juni 1998, som gubben fra tilsynet fikk se. Her står det at han skal jobbe fra 08.00 til 22.00, og enda litt lenger om det er mye trafikk. Så står det noe kryptisk om mulighet for litt pauser etter behov midt på dagen. Det gir i det minste muligheten for en liten spasertur rundt bombrakken. Slike skattefri frynsegoder skal man ikke kimse av.

Skal ikke jakte på snikere

Alf har nå fått arbeidstid fra kl. 10.30 til 19.00. Men det er bare på papiret.

— Eg sit no her og jobba so før. Ka' anna kan eg finna på her oppe? Da går heller ikkje an å sjå på at bilane berre kjøre forbi utan å betala.

Så ivrig er Alf Haugen i tjenesten at det faktisk presiseres i arbeidsinstruksen at han ikke bør kaste seg på mopeden og kjøre etter de som prøver å snike. I stedet står det at han skal notere bilnummer og tidspunkt for snikingen.

Ikkje klart å halda meg

— I år e' da berre ein gong nåken har sneke seg førbi. Dei kom seks bila i lag ein søndag morgon og berre den første betalte. Hadde eg hatt dama mi her oppe til å passa bommen hadde eg ikkje klart å halda meg. Då hadde eg reist ætte dei.

Men i dag er siste dag med bommen og Alf må holde seg. Sekken er pakket og billettluken stengt. På veggene rundt luken henger det lister over viktige ting. Her finnes en lang liste over grunneiere som får kjøre gratis gjennom bommen. Hvor langt det er til steder som Oslo, Bergen og Gaupne Camping og telefonnummeret til P1 og lensmannen i Årdal.

Har seks temperaturmålere

Men hvorfor har du hele seks temperpaturmålere her i luken Alf?

— Da e' ikkje so mykje. Eg sku' hatt åtta. Da hadde eg før.

— Åtte?

— Dei måle ikkje likt.

— Og hva gjør du med det?

— Eg rekna ut gjønåsnittet. I natt var det 0,9 grader.

Alf ser ut vinduet og opp på det første snøfallet som har lagt seg over Austanbotntindane. Det er på tide å stenge brakken for sesongen.

Men tidlig i mai neste år må nok Alf opp igjen. Det er rett og slett vanskelig å finne slike som ham, som tåler det tøffe bombrakkelivet.

KNUT STRAND
KNUT STRAND