Merkelig nok er det nettopp en kulturforening som vil ha den gamle trebygningen fra 1898 vekk.

Det har vært en lang strid om dette huset som Laksevåg kulturhistoriske forening vil fjerne, men som Damsgård kulturhistoriske forening vil beholde. Et par dager nå får de sistnevnte plukke med seg takstein og materialer de klarer å fjerne, før gravemaskinene røsker ned resten. Roger Iversen i Damsgård kulturhistoriske forening er både grineferdig og oppgitt.

Uenige

Årsaken til at huset nå rives er at Laksevåg kulturhistoriske forening vil ha park fremfor husene ved museet sitt, fortalte Rolf Zakariassen til BT i mars i fjor. Han la til at huset er pill råttent og ikke lar seg reparere. Bergen kommune har betalt 2,6 mill kroner for huset, og ytterligere 500.000 kroner for rivingen. Ifølge reguleringsplanen for området skal det vekk.

Damsgård kulturhistoriske forening mener at huset slett ikke er i så dårlig forfatning som Rolf Zakariasen vil ha det til. For halvannet år siden var tømrer Tom Gangstøe fra Stiftelsen Bryggen i huset for å vurdere tilstanden. Han sier at det absolutt er mulig å sette huset i stand slik det står nå.

Han mener også det er for gale å rive.

Nå er det uansett for sent. Det er nok mange som synes det er utrolig leit, for dette huset er et av få riktig gamle, originale igjen på Laksevåg. Det står også i et miljø med kirken på den ene siden, og «Lyst og Fryd»-huset på andre siden. Dette siste er opprinnelig et 1600-tallshus som ble bygget på og fikk sveitserstil ca. 1880.

Under krigen ble mange hus i dette området av Laksevåg rasert av bombeangrepene mot ubåtbunkeren, men disse to gamle naboene overlevde.

«Rogdehuset»

Det minker på sveitservillaene våre. I de siste tiårene er flere av dem revet. Kanskje vi etter hvert burde ta vare på dem som er igjen?

Da denne byggestilen kom til Norge på slutten av 1800-tallet, representerte den revolusjonerende arkitektur, med store vinduer som slapp inn rikelig med lys, og den rommelige høyden under taket ga godt innemiljø. Dette var ikke minst viktig da folk var plaget med alvorlige smittesykdommer som var en enda større trussel i trange, dårlige hus.

I 1899 sto huset klar til innflytting. Byggherre var dampskipsfører Knut Rogde fra Ullensvang, som fikk oppført huset. Da bodde ni familier her. Det lå vakkert til på tomten «Rosenving», med sjøkanten bare noen meter fra huset.

I den første tiden fikk det naturlig nok navn etter Rogde, men seinere ble det kalt Wingaardshuset. I 1916 solgte enken etter Knut Rogde videre til fru Henrikke Julie Wilhelmine Wingaard, svigerdatteren til jernstøperieier og ingeniør Oluf Wingaard. I 1940 overtok Alf Magdalon huset etter moren.