Bak soldempede vinduer i Motorhallen, Utrustningsbygget og Administrasjonsbygget jobber rundt 1000 kontorkledde kvinner og menn. Bygningene har navn etter verftsepoken i Viken. Nå reises også Skipsbyggerhallen. Men ellers finnes få spor etter storhetstiden, da BMV hadde 1300 mennesker på lønningslisten.

Det er kjekt å høre Jan Jakobsen berette, særlig fordi fortelleren er like stolt over den nye tid som den ærerike fortid. Selv fikk han være med på byggingen av 80 skip, inklusive dem han kaller «israelittene».

— Situasjonen var spent i Midtøsten. I noen få uker følte arbeiderne at de måtte være på vakt hver morgen de gikk om bord. Båtene lå også opplyst hele natten denne perioden, erindrer Jakobsen.

Ekte Laksevågs-gutt

Jakobsen fyller 67 år i morgen. Han startet som løpergutt 14 år gammel og begynte hos BMV Solheimsviken som 15-åring i 1950. Litt atypisk for en Laksevågs-gutt, det «riktige» ville være BMV Laksevåg.

Så dro han til sjøs i 16 måneder. - Fartstiden talte som ansiennitet på verftet, forteller Jakobsen.

Siden ble det jobb som tømrer - et hardt arbeide. - Vi la dekksplankene og vi la ut understokkene og overstokkene som skipene ble sjøsatt på, forklarer han.

Dram på spleis

Stabelavløpning og skipsdåp var store begivenheter i Solheimsviken. Skolene fikk fri og korpset fra Ny Kronborg spilte. Seremonien startet alltid kl. 12. Gudmoren svingte champagneflasken og ønsket skipet hell og lykke på alle hav.

— Vanket det en skvett på arbeiderne slike dager?

— Vi tok spleisen. Tømrerne unte seg en velfortjent dram og en bayer. Ingen sjefer og eiere våget å røre denne tradisjonen, humrer Jakobsen.

I dag er slippen i Viken fylt igjen. Biler kjører og parkerer i skinnegangen til skipskranene som løftet 50 tonn på kroken.

Tok vare på folk

BMV bygget cruiseskip, lasteskip, seksjoner til supertankere og moduler til boreplattformer. Omstilling, oppturer, nedturer, oppsigelser - Jakobsen har fått med seg absolutt alt.

— Hvorfor ble du på BMV?

— Vi hadde et kjempemiljø som tok vare på alle typer mennesker. Bedriften tenkte ikke bare effektivitet. Klubbmøtene samlet hundrevis og ble holdt i stålhallen. Innimellom fikk vi servert politiske foredrag som glødet rødt, erindrer Jakobsen.

Jobbet dugnad

BMV - Bergens Mekaniske Verksteder, skipsbygger og motorprodusent, en gang byens største industriarbeidsplass, et klekkeri for fagforeningsledere og fiskeplass for partipolitiske emissærer.

Jakobsen fikk også oppleve de høyst spesielle år da Viken-arbeiderne eide sin egen arbeidsplass. Det kostet slit, dugnad og måneder med stor uvisshet. Han tapte selv tusenlapper på aksjer i egen bedrift.

Den norske Bank overtok det havarerte arbeiderstyrte verftet. Jakobsen fikk jobben med å føre tilsyn med eiendommene. Han liker ikke å tenke på årene da han hørte ekkoet av egne fottrinn i tomme verkstedshaller.

Sans for historie

Så overtok Rieber Eiendom AS i Viken. Konsernet brettet ut visjoner som smakte storhet. BMV-Jakobsen ble bedt om flytte med på lasset.

Han berømmer de nåværende eierne for deres sans for Vikens fargerike historie. Eierne har våget å bruke dyre kvadratmeter til et unikt verftsmuseum. Det er stilt ut verktøy, halvmodeller, protokoller, garderobeskap, regnemaskiner - og skipsmodeller. Vi finner blant andre «Evanger», isbryteren «Pasvik», «Texas», «Sunward» og «Midnatsol» som har mistet M'en.

Det gode liv

— Jeg har vært heldig under alle eierne i Solheimsviken, mener pensjonisten. Nå skal han og konen nyte de gode år på hytten på Sotra - og reise mer.

— Vi har planlagt det slik lenge. Det gjelder å komme seg ut før du trenger gåstol, sier han som alt har vært innom Beijing, Paris, London, Roma - pluss alle stedene bussferiene har brakt ham og konen.

FOROANDRING: Solheimsviken i dag - lite minner Jan P. Jakobsen og oss andre om skipsverftet som en gang var Bergens største industriarbeidsplass.
FOTO: ARNE NILSEN