– Alle vil at uføre skal komme seg i arbeid. Men faktum er at ingen legger til rette for at det skal skje, sier 39-åringen.

22 år som ufør har gitt henne erfaring med de fleste støtteordninger og trygder. Hun er ikke synderlig imponert.

– Hvis du vil ut av uføretrygden er det ingen ting å hente, sier Jæger.

Året var 1986. 16 år gamle Siren var aktiv idrettsjente. Spilte fotball, hadde startet med tennis. Så smalt det. I busskøen ved det gamle posthuset i Bergen sentrum ble hun truffet i ryggen av en buss.

Siden har Siren hatt status som ufør med blant annet alvorlige rygg— og nakkeskader.

Les også: Uføretrygdede taper på å jobbe

Studerte fra sykesengen

Siren fullførte likevel videregående og startet på jusstudiene. I 1991 sa kroppen stopp og studiene måtte legges bort.

– Det er det verste jeg har gjort i hele mitt liv, sier hun.

Den medisinske tilstanden og fysiske formen svingte, men krefter til å ta opp igjen studiene kom først i 2002.

– Jeg startet opp igjen fra sykesengen, sier Siren.

Hun ble i tillegg gravid og fikk barn. Fulltidsstudent var hun ikke før i 2005, forteller hun.

Da studiene ble lagt på is i 1991 ble studiegjelden ettergitt. Da Siren fikk krefter nok til å gi seg i kast med studiene igjen, fikk hun samtidig den gamle studiegjelden tilbake i gave. Reglene sier at i slike tilfeller skal lånet «reaktiveres» som det heter. Reglene gir også muligheter for ettergivelse av hele eller deler av lånet når studiene er fullført hvis spesifikke krav er oppfylt. Blant dem at man ikke skal ha en bruttoinntekt som overstiger 188.000 kroner.

– Jeg får jo håpe jeg ryker på det kravet, sier Siren.

Hun har søkte NAV og alle andre tenkelige instanser om støtte til studiene.

– Svarene jeg har fått er at som uføretrygdet har jeg til livsopphold og at jeg får greie meg med det.

Privat lån

Som uføretrygdet og småbarnsmor var ikke studielånet nok å leve for. Siren har derfor pådratt seg en privat gjeld på cirka 300.000 kroner i tillegg til en samlet studiegjeld på omtrent det samme.

– Hvis jeg ikke tar utdannelsen og kommer i arbeid, vil staten ha større utgifter på meg så lenge jeg lever. Hvor er samfunnsøkonomien i det, spør hun.

– Jeg mener at det er urimelig at uføretrygdede må ta studielån hvis de vil komme seg ut av det? I tillegg må jeg låne privat. Hvor er motivasjonen i det?

Siren mener tiden er mer enn overmoden for en total endring av holdningen overfor uføretrygdede. I dag straffes de som tar initiativ, kommer seg i jobb eller gir seg i kast med studier, mener hun.

– Har gjort det alene

BT fortalte i går at uføretrygdede som får kommunal bostøtte, taper penger på å arbeide i kommunens eget arbeidstreningsprogram. Siren mener det er en del av det samme problemet, enten det er kommunen, NAV eller andre statlige organisasjoner det gjelder.

– Det er ingen ting å hente. Skal man få til noe, må man klare det på egen hånd. Vi må ikke lage det slik at det stikkes kjepper i hjulene for dem som er villige til å kjempe for å endre sin stilling.

Når det stunder til jul i 2009 håper og tror Siren at hun er ferdig med jusstudiene og tar spranget ut av de uføretrygdedes rekker.

– Da kan jeg med stolthet si at jeg kom meg vekk der ifra. Og jeg har gjort det uten hjelp fra det offentlige, sier hun.

Tor Høvik