• Jeg er stolt av arrene mine og den personen som brannskaden har gjort meg til.

Syv år er gått siden nå 20 år gamle Simen Almås sto som en levende fakkel i bakgården hjemme i Gjøvik.

— Jeg drev og prøvde ut en røykeffekt. Den ville ikke ta fyr, så jeg helte bensin over. Da eksploderte det, forteller han nøkternt.

Simen endte på brannskadeavdelingen ved Haukeland universitetssykehus med halve kroppen brannskadd. 23 prosent av huden hadde tredjegrads forbrenning.

- Et monster

STORE SKADER: Halve kroppen hadde brannskader. I 12 dager ble Simen Almås holdt i kunstig koma.
PRIVAT

Vegen tilbake var lang og smertefull. Lenge gikk han med kompresjonsdrakt for å glatte ut og myke opp arrene. Selvfølelsen var på bunn.— Første gang jeg så meg selv i speilet, fikk jeg sjokk. Du ser ut som et monster, tenkte jeg.

Likevel er han i dag en glad og utadvendt ung mann, som er i ferd med å etablere seg som foredragsholder og motivator.

Simen Almås reiser landet rundt og snakker om hvordan vonde opplevelser kan vendes til noe positivt.

Tilfreds med livet

Almås er ikke alene. Mange brannskadde er tilfredse med livet sitt, selv om de har større helseplager enn folk flest, viser forskning.

— På tross av store utfordringer, er det mange brannskadede som klarer å tilpasse seg og være tilfreds med livet, sier førsteamanuensis Asgjerd Moi ved Høgskolen i Bergen.

Moi har i to omganger kartlagt livskvaliteten til tidligere pasienter på brannskadeavdelingen. Hun er utdannet sykepleier, og er i dag tilknyttet avdelingen som forskningssykepleier.

Sliter med helsen

I kartleggingen fant Moi at mange brannskadede sliter med helsen. Brannskaden kan være til hinder for å utfolde seg fysisk.

Spesielt ansiktsskader kan være en utfordring også for den psykiske helsen. 20 prosent av de i arbeidsfør alder er ute av arbeidslivet.

Likevel ser de som gruppe like lyst på livet som befolkningen ellers.

Forklaringen kan være det fagfolk kaller posttraumatisk vekst. At mennesker som rammes av alvorlig sykdom og skader, ser verdien av livet sitt på en annen måte.

- Tilpasningsdyktige

Da Moi gjentok spørreundersøkelsen med de samme pasientene i 2013, fant hun at de brannskadde var blitt enda mer tilfredse med livet enn de var rundt fire år etter sykehusoppholdet.

— Hva lærer disse resultatene oss?

— Med erfaring er jeg blitt mer og mer ydmyk for hvor store individuelle forskjeller det er i hvordan folk takler vanskeligheter. Mange klarer seg forbausende bra. Folk er mer ressurssterke i motstand og mer tilpasningsdyktige enn vi skulle trodd, sier Moi.

Samtidig understreker hun at det er veldig store variasjoner pasientene imellom, fra dem med overflatiske, men store brannskader som er leget, til dem med dype skader og store vevstap, som noen ganger krever livslang behandling.

Vendepunktet

PÅ BEINA IGJEN: Stramme bandasjer skulle glatte ut og myke opp den brannskadde huden. Første året etter sykehusoppholdet viste ikke Simen frem arrene sine til noen andre enn nærmeste familie.
PRIVAT

For Simen Almås ble vendepunktet oppholdet på Burn Camp, som er leirer drevet av Norsk forening for brannskadde.Denne uken markerte brannskadeavdelingen på Haukeland sitt 30-årsjubileum. På jubileumssymposiet fortalte Almås hvor viktig Burn Camp ble for den forknytte tenåringen han en gang var.

— Det første året etter skaden viste jeg ikke arrene mine til noen andre enn mor, far og min søster. Ikke bestemoren min, engang, fikk se meg uten langermet genser, sjal og hansker.

På Burn Camp møtte han andre tenåringer med arr etter store brannskader, som kledde av seg uten blygsel.

Simen kom hjem fra leiren i T-skjorte. Han har sett mange venner fra Burn Camp gå gjennom den samme forvandlingen.

— Man lærer seg å leve med brannskaden. Du får en slags stolthet overfor skaden du har og den du er blitt til. Mange av de jeg snakker med sier at det er kommet mye positivt ut av brannulykken. Det har formet dem som person.

— Hva mener du med positivt?

— Det ligger noe positivt i alt, samme hvor svart det ser ut. For min del handler det om at mine nærmeste venner er de jeg har truffet på Burn Camp. Mennesker jeg aldri kunne vært foruten. Ja, jeg vil faktisk si at jeg kunne gått gjennom det hele en gang til for å ha de menneskene rundt meg.

På Utøya

Sommeren 2011 ble et nytt vendepunkt i Simens liv. Han var til stede på Utøya 22. juli. Og overlevde.

— Det var dramatisk, men for meg gikk det bra. Jeg fikk mine to beste venner hjem igjen. Søsteren min dro to timer før Anders Behring Breivik ankom øyen. Det er ikke jeg som har lidd den store sorgen.

Opplevelsen på Utøya gjorde likevel noe med ham.

— Det fikk meg til å ta innse at det vil vi gjøre i livet, må vi gjøre nå. Ikke om fem eller ti år, da vet vi ikke engang om vi lever. Jeg hadde holdt noen foredrag og fått god respons, så jeg bestemte meg for å gjøre det til levebrød, forteller han.