— Jeg liker meg godt. Bergen er en flott by, og folk her er greie mot utlendinger, sier Katarzyna (Kate) Brozyna (28) til Bergens Tidende.

I går arbeidet hun som stuepike på Thon Hotel Bergen Brygge (Orion). Hun er ansatt i vikarbyrået Adecco, og jobber også som rengjøringsassistent og kelner på hoteller og med rengjøring hos private.

— Jeg har vært her siden mai, og arbeider så mye jeg kan, gjerne syv dager i uken, forteller Kate. Hun er typisk for de nye innvandrerne som fyller hull i det norske arbeidsmarkedet, spesielt i byggenæringen og enkelte tjenestenæringer.

Stimulerer innvandringen

— Økt arbeidsinnvandring kan i noen grad avhjelpe pressproblemer i arbeidsmarkedet. De siste årene har vi fått betydelige bidrag fra utenlandsk arbeidskraft til å løse viktige oppgaver i samfunnet, heter det i Nasjonalbudsjettet som ble lagt frem fredag.

Nå frykter regjeringen at det skal bli vanskeligere å få nok arbeidskraft fra andre land. Flere av de nye EØS-landene har nå selv sterk vekst, og arbeidsmarkedet blir strammere i andre nordiske land.

Derfor foreslår regjeringen å styrke Arbeids- og velferdsetatens arbeid med å rekruttere arbeidskraft fra utlandet gjennom det europeiske formidlingssamarbeidet, EURES. Styrkingen skal blant annet omfatte rekrutteringsbistand til arbeidsgivere og deltakelse på rekrutteringsmesser. Saksbehandlingstiden for søknader om arbeidstillatelser skal også reduseres ved å styrke ressursene i Utlendingsdirektoratet (UDI), lover regjeringen.

Må gå utenfor Europa

— Må vi i fremtiden basere oss på en økende arbeidsinnvandring?

— Det kan jo lett se slik ut i en høykonjunktur. Ledigheten er nå blitt så lav at det indikerer knapphet på arbeidskraft i mange bransjer, sier professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen, Jan Erik Askildsen, til Bergens Tidende.

— De siste femti årene har vi blitt vant til å ha et fritt nordisk arbeidsmarked. Nå er vi i ferd med å venne oss til et europeisk arbeidsmarked. Men vi er i samme situasjon som landene rundt oss. Hvis veksten tar seg opp, spesielt i Tyskland og Frankrike, kan Europa totalt sett også få underskudd på arbeidskraft. Da må vi innstille oss på å importere arbeidskraft fra resten av verden, legger han til.

Det er heller ikke noe nytt i historien. Det skjedde for eksempel stor arbeidsinnvandring fra Asia, spesielt fra Pakistan, før vi innførte innvandringsstopp i 1974.

Universitetsutdannet

— Jeg går nå på norskkurs, for etter hvert å kvalifisere meg for andre jobber, gjerne på hotell eller andre deler av turistnæringen, sier Kate. Hun har universitetsutdannelse fra Stettin i Polen innen politikk, europastudier og to års studier i hotellcatering.

— Som stuepike og innen rengjøring greier jeg meg med engelsk. Men jeg forstår at jeg må lære norsk for å få andre jobber, sier hun.

Flere unge uføre Alternativet til økt innvandring vil være å prøve å utvide den norske arbeidsstyrken.

— Det er noen grupper som er åpenbare. Sykefraværet er svært høyt i Norge. Vi har også uvanlig mange på uføretrygd, og mange av disse kan komme tilbake i jobb. Dessuten er det svært mange over 60 år som er pensjonert uten at det har helsemessige årsaker.

— Det er prosesser i gang for å redusere alle disse tre gruppene, og slik sett få flere i arbeid, blant annet gjennom IA-avtalen (integrerende arbeidsliv). Problemet er å finne tiltak som virker. For eksempel har antallet unge på uføretrygd økt kraftig i det siste, og det er jo bekymringsfullt, sier Askildsen.

Skodvin, Helge