— Sikkerhet er alfa og omega for oss. Vi kunne føle oss trygge, sier hovedverneombud Jan Magne Kaland på Veslefrikk-plattformen.

Sammen med kollegene Jan Gausel og Kjetil Valheim fra den nybygde Kristin-plattformen står de på kaien i Rosendal med digitale kameraer og videokamera. Et tyvetalls fabrikkansatte skuer også opp mot kranen som løfter livbåten 47 meter opp i luften. Snart skal den frigjøres fra sklien og styrte ned mot vannflaten. Det er ingen personer om bord, kun sandsekker.

— Vi tar ingen sjanser, sier Statoils testleder, Alf Morten Sirevaag.

Problem-livbåter

Vi er ved livbåtfabrikken Umoe Schat-Harding i Rosendal. Her testes frittfall-livbåtene til plattformene Veslefrikk og Kristin grundig ut. Livbåtene har voldt både fabrikanten og Statoil alvorlig hodebry denne sommeren. Så omfattende har problemene vært at en rekke ansatte i Rosendal har fått inndratt ferien sin.

Det begynte med en livbåttest på Veslefrikk-plattformen 21. juni. Overbygget fikk skader, og vann kom inn i livbåten gjennom en ødelagt luke. Fall-livbåtene ble tatt i land, og produksjonen stanset inntil erstatnings-livbåter av den gamle låretypen var på plass. Så ble det oppdaget feil også på disse. Nok en gang ble produksjonen stanset.

30. juli ble det foretatt en ny test av Umoe Schat-Hardings frittfall-livbåt, denne gang på Kristin-plattformen, som ennå ikke er satt i produksjon. Da båten traff vannflaten, ble taket på overbygget trykket inn.

Utbedring

— Dette var en negativ overraskelse for oss alle, sier Harald Schjelderup, informasjonssjef for Statoil i Bergen.

Nå har Umoe Schat-Harding hatt livbåtene inne for utbedring og forsterkningsarbeid. I over en uke er livbåtene blitt løftet opp av gigantkranene til Eide Marine Service og sluppet ut fra sklien, 36 til 47 meter over vannflaten.

— Så langt ser det bra ut, sier Jan Magne Kaland, hovedverneombud på Veslefrikk.

— De fleste på Veslefrikk var sjokkerte og urolige etter den mislykkede livbåttesten. Frittfall-livbåtene ble sett på som de beste og tryggeste. Vi hadde en dragkamp med eierne av plattformen for å få dem om bord. Vi tok det for gitt at Statoil utstyrte oss med et godt produkt. Slik var det ikke, sier Jan Magne Kaland.

Gjenopprette tillit

Nå håper hovedverneombudet på Veslefrikk at det lar seg gjøre ikke bare å reparere livbåtene, men også tillitsbristen som er skapt.

— Vi har et utsatt yrke, og må kunne stole 110 prosent på redningsutstyret. Livbåtene er den viktigste fluktveien vår hvis noe går galt, understreker han.

De to kollegene fra Kristin-plattformen nikker samtykkende.

— Vi må være helt sikre på at alt fungerer. Her finnes det ikke slingringsmonn, sier Jan Gausel og Kjetil Valheim.

Når Kristin-plattformen settes i produksjon 1. oktober, skal tre livbåter av frittfall-typen utgjøre evakueringsutstyret om bord.

Sikkerheten viktigst

Harald Schjelderup nøler ikke med å gi sin tilslutning til disse synspunktene.

— Kostnadene er underordnet. Sikkerheten går foran alt, sier han.

Hver frittfall-livbåt har plass til 63 oljearbeidere. Det er ikke akkurat romslig om bord. Arbeiderne blir plassert i to etasjer, og sitter som sild i tønne. Statoil har betalt rundt 50 millioner kroner for de tre livbåtene til Kristin.

De tre verneombudene retter blikket opp mot den svære kranen fra Eide Marine Service igjen. Plutselig gir fløyten på lekteren fra seg et hest støt.

— Fem minutter igjen, fastslår de tre verneombudene.

De retter kameraene mot livbåten.

— Er jeg heldig, får jeg to-tre bilder av stupet, sier Jan Magne Kaland.

— Det verste er å holde kameraet i ro så lenge, sier han.

Kaskader av vann

Det begynner å knirke øverst i sklien. Så skyter livbåten fart. Plask. Den treffer vannflaten og forsvinner i et lite øyeblikk i kaskader av sjøvann. Så dupper den pent opp, og flyter som en kork, bort fra lekterne, akkurat som den skal gjøre fra en plattform i trøbbel. Alt skjer i løpet av tre-fire sekunder.

— Det blir mye venting og mye kaffe mellom hvert stup, men det er verdt det. Vi bare må være her, sier Kaland.

På en god dag blir det tre livbåt-stup. Da BT var på besøk, ble det kun ett. Det blåste for mye.

Etter hvert blir livbåten tauet til land og sjekket.

— Alt i orden denne gangen, også, fastslår en lettet administrerende direktør, Ove Røssland, ved Umoe Schat-Harding.

Hovedverneombudene rusler tilbake til kantinen, og er snart på vei til hotellet sitt. Neste uke er de på plass igjen til nye tester ved livbåtfabrikken i Kvinnherad. Og snart er forhåpentlig livbåtene på plass der de hører hjemme, på Veslefrikk og Kristin.