JULIA S. PERELSTEIN

Det begynte for fem år siden, da Trine Bekken (23) lette etter en støttekontakt. Trine er psykisk utviklingshemmet, og ønsket å treffe noen som kunne finne på ting sammen med henne.

— Noe for meg, tenkte Ida Lindkvist (23) og gikk til sosialkontoret, som formidlet kontakt.

— I begynnelsen var det litt skummelt. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle oppføre meg og lurte på om Trine forsto hva jeg sa, forteller Ida.

Trine hører nemlig godt, men har mye lettere for å uttrykke seg på tegnspråk enn muntlig.

Men de jevnaldrende jentene ble fort kjent, og kom godt ut av det med hverandre.

Kafé og shopping

I dag står kafébesøk og shopping på programmet. På høye barstoler ved et vindusbord bestiller de cola. Jentepraten er i gang.

Trine minnes en gang da de var i svømmehallen og en gutt dyttet Ida uti vannet. Siden har hun passet ekstra godt på støttekontakten sin. Dette skal ikke få skje igjen!

Til vanlig tilbringer de to jentene fem timer i uken sammen. De finner på forskjellige ting - kinobesøk, byturer eller trening. De har også besøkt hverandre hjemme.

Trine bor på Askøy. Men det blir en del byturer sammen med Ida, som bor i Sandviken.

Litt tegnspråk, litt ord

Når Trine og Ida snakker sammen, bruker de en blanding av ord og tegnspråk. Begge har gått på kurs for å lære de viktigste tegnene.

— Fordi Trine ikke har et muntlig språk, er tegnspråk et godt kommunikasjonsmiddel for henne, forklarer Ida.

— Tegnene har en konkret betydning, som uttrykk for gjenstander, personer eller minnet om ting som har skjedd. Et eksempel er en venn av Ida som mistet et pizzastykke på gulvet. Trine gjorde tegnet for «gris», og siden har han blitt hetende nettopp det.

— Dessverre er det mange som ikke kan tegnspråk, og som derfor heller ikke forstår Trine. En støttekontakt blir derfor et bindeledd til sosiale sammenhenger som hun ellers ville vært utestengt fra, sier Ida. Men hun understreker at tegnspråket kun er et hjelpemiddel, og ikke en forutsetning for kontakt.

«Hun er kul og artig»

Det er ingen tvil om at Trine og Ida er glade i hverandre. Det ser vi på klemmene de gir hverandre.

Etter å ha skravlet på kafé, går turen til Hennes & Mauritz. Vintermotene er på plass, og Trine finner en svart veske og en grønn genser. Ida hjelper til med å finne rett størrelse. Men genseren passer visst ikke helt likevel. Så kommer bussen til Askøy.

Dagen etter venter Trines jobb på Furuly Dagsenter, mens Ida studerer sammenliknende politikk ved universitetet.

Jobben som støttekontakt har betydd mye for Ida.

— Å uttrykke seg tydelig, og å lytte til flere signaler enn bare ord, er kjempeviktig. Men mest av alt er jeg sammen med Trine fordi hun er en kul og artig person, smiler Ida.

GODE VENNER: Trine Bekken (til høyre) og støttekontakt Ida Lindkvist (også 23) har funnet tonen sammen ved hjelp av både ord og tegnspråk. Her tar de seg en liten pratepause på Den blå steinen.<br/>Foto: JULIA S. PERELSTEIN