— I verste fall betyr dette at leilighetsbyggene må rives. Og det gjør vi aldri! sier utbygger Ole Rakner bestemt.

Blir byrådets innstilling stående, går vi til rettssak, legger han til.

- For stygt

Historien om Svartediksveien 23 krever at leseren holder tungen rett i munnen. For i så mange andre store byggesaker er det her et virvar av rammetillatelser, endringstillatelser, uttaler, planer og dispensasjoner.

Vi prøver likevel.

I 2002 godkjente kommunen tre nye leilighetsbygg i Svartediksveien. Den gang uttalte tilsynsutvalget for byens utseende at husene burde «få smalere bygningskropper og brattere takvinkel» og at «fasadene bør bearbeides».

Da Ole Rakner gjennom selskapet Byggutvikling AS overtok prosjektet, ble husene tegnet om.

— Vi gjorde husene mer moderne, argumenterer Rakner.

Saltakene ble gjort flate og ett av byggene fikk en etasje ekstra.

Da endringene ble godkjent, klaget flere naboer. Deriblant Svartediket Vel, som også har vært aktive i Lappen 9-saken. Klagene ble sendt sommeren 2004.

Utbygger fikk lov å starte, selv om naboklagene ikke var avgjort.

Klare for innflytting

Sist onsdag, nesten halvannet år etterpå, gir byrådet naboene rett. Begrunnelsen er den gamle uttalelsen fra tilsynsutvalget, som etterlyste smalere bygg og brattere tak.

Klagesaken går nå videre til komité for miljø- og byutvikling og eventuelt videre til fylkesmannen i Hordaland.

I mellomtiden har beboerne i ett av de tre byggene flyttet inn. De to andre er klare for innflytting, sier Ole Rakner til BT.

Lisbeth Iversen, byråd for byutvikling, mener utbygger har tatt en risiko ved å bygge før klagene var ferdigbehandlet.

— Men det har tatt over et år å behandle klagene?

— Vi har slitt med en bunke ubehandlede klagesaker, som vi arvet etter det forrige byrådet. Målet er å være til bunns i dem til jul. Da er målet å holde behandlingsfristen i alle klagesaker, som er tre måneder.

— Hva så med de menneskene som står klare til å flytte inn i ny leilighet?

— Her må jeg vise til byggesakssjef, men regner med at det gis en midlertidig brukstillatelse, sier Iversen.

— Fagetaten avviste klagene. Ole Rakner hevder at saken lukter av politisk styring; at byrådet har vært redd for kritikken som kom etter Lappen 9. Hva er din kommentar til det?

  • Nei, det stemmer ikke. Byrådet var entydig i at estetikken er for dårlig. Vi må gjøre en reell behandling av naboklagene, uten å skule til om byggene står ferdige.

- For svært

Advokat Christian Grahl-Madsen representerer Svartediket Vel. Han sier at naboene har mye å utsette på nybygget.

— Først og fremst er husene veldig svære i forhold til tomten. Hvis alle hadde bygget så stort i området, hadde det ikke vært en flik igjen til lekeplasser og grøntareal.

Svartediksveien 23 føyer seg inn i serien av nybygg der det blir presset for mange kvadratmeter inn på tomten, sier Grahl-Madsen til BT.

TETT OG STORT: Naboene har klaget på nybygget, og byrådet gir dem medhold. Nå går saken videre til politikerne i komité for miljø- og byutvikling.