En gang var der buekorps og kompanier i omtrent hvert smitt og smau. Det er tynnet kraftig i rekkene siden den tid, men på Fjellsiden går fire korps fortsatt skulder ved skulder.

Der har vi også årets første jubilant som feiret sine 130 år i går: Wesselengens Bataljon. Fra starten av har korpset holdt til på Eidemarken, så kallet etter bøkker Ole A. Eide som i 1837 kjøpte både Wesselengen og Krohnengen. Men da korpset ble stiftet under en trappe på Eidemarken, tok det altså navn etter engen til salig Abraham Henriksen Wessel, onkel til Peter Wessel Tordenskiold. Hvorfor det ikke ble Eidemarkens Bataljon sier historien ikke noe om. Men det er da heller ikke alt buekorpshistorien har forklaring på — og Wessel hadde kanskje mer sus enn Eide?

Dragonfane

Det bodde mange barnefamilier i dette gamle arbeiderstrøket, og dermed var det naturlig at guttene samlet seg og laget buekorps. Det sies at stifterne av Wesselengens (til orientering: forkortede buekorpsnavn skrives alltid i genitivsform) var inspirert av skuteviksguttene som hadde stiftet sitt korps 20 år tidligere.

Både effekter og penger var det smått med, men guttene i Wesselengens klarte i hvert fall å skillinge sammen til sjefssabel og ikke minst fane. Fanen er buekorpsenes samlingsmerke og er i dag kulturhistorie. Wesselengens første var prydet av Napoleon til hest, og den ga tradisjonen til korpsets «dragonfane».

Korpset gjenoppsto

Som andre korps har Wesselengens hatt sine nedgangstider. Under 2. verdenskrig forsvant deler av korpsets effekter, og det preget da også sesongene 1945-46. Men i 1946 ble Kjell J. Kaarstad valgt til sjef, og han var en ildsjel som fikk Wesselengens på fote igjen.

I 1957 var det imidlertid slutt. Korpset måtte legges ned. Men gamle korps-ildsjeler gir seg ikke så lett. I 1971 vaiet Wesselengens fane på nytt, takket være Kaarstad, Harald Birkelund og Einar Eriksen. På 100-årsdagen i 1973, da Kjell Kaarstads sønn Gunnar var sjef, stilte 106 gutter på linje.

Sjef med 100 års tradisjon

— Det var litt manko i rekkene, slo jubileumssjefen Thor-Erik Eriksen med beklagelse fast i går. Kanskje var det regnet? Selv om det ikke burde skremme en skikkelig buekorpsgutt.

— Det har vært tungt for alle korpsene de siste sesongene, men i år har flere tatt seg opp. Får bare håpe det slår ut også for Wesselengens, sier sjefen som har familietradisjon i korpset på begge sider og helt tilbake til begynnelsen, altså i 100 år. Det er det neppe mange aktive som kan skryte av. Selv begynte han som maskot for Wesselengens da han var 3 ½ år gammel, var vekke noen sesonger, men kom igjen og har vært slager de siste sesongene. Det trodde han også han skulle slutte som - til han ble spurt om å stille som sjef i jubileumssesongen. Og det er et spørsmål en buekorpsgutt ikke sier nei til.

Men til sommeren er det slutt for Thor-Erik. Jubileumsønsket hans er naturligvis flere gutter under dragonfanen - under den nye som korpset i går fikk i gave av Wesselengsguttenes Forening.

<b>SPREKK I DISIPLINEN: </b>«No må du gje deg,» sa Frode Mikal Nilsen (t.v.) til 5 år gamle René Andersen, som ikke kunne dy seg for noen kjuaguttfakter mens de sto på linje og ble gratulert i tur og orden av de andre korpsene. <P/>HELGE SKODVIN (foto)