For henne står storheten i hvert enkelt menneske sentralt.

Det var personlige årsaker som førte Margot Aarbakke inn i arbeidet for 13 år siden. Ved siden av innsatsen ved pinsemenigheten Tabernaklet sitt «Åpen dør»-prosjekt for narkomane, åpnet hun døren til sitt eget hjem i Fyllingsdalen.

— Jeg tok ikke personene med hjem for å gi dem mat og husrom, men for å avruse dem. Jeg ville hjelpe dem videre i systemet, få dem på rett kjøl, sier Aarbakke.

Det var de hun følte hadde en mulighet til å komme seg ut av misbruket, som fikk bo i hjemmet hennes.

Hun drev sitt helt private avrusningstiltak, på eget initiativ og uten betaling. Til sammen er det elleve personer som har bodd der. Noen bare i fem-seks dager, andre har gått ut og inn over flere år.

— Det fantes ingen annen mulighet. Vi kan ikke bare stilltiende sitte og godta, det er våre egne barn som dør, sier hun.

Derfor hjalp hun til med alt. Aarbakke fulgt folk på sosialkontoret og i retten, hun kjørte dem til legevakten og hun ordnet dem kommunale garantier, slik at de var sikret plass på videre rehabilitering.

Hun har fortsatt kontakt med flere av dem som bodde hjemme hos henne. Den aller første, som den gang var en nedkjørt unggutt hun plukket opp utenfor togstasjonen, er i dag pastor og driver et permanent avlastningshjem for barnevernstjenesten.

Mot å flytte rusmiljøet

Planene om å flytte på rusmiljøet i Nygårdsparken har Margot Aarbakke lite til overs for.

— Det blir helt feil bare å flytte dem rundt på den måten som er foreslått. Skal de flyttes, må det være for å gi hver enkelt et skikkelig avrusningstilbud og etterfølgende behandling og oppfølging over minst to år, sier Margot Aarbakke.

73-åringen sier hun forstår frustrasjonen til beboerne på Nygårdshøyden, men insisterer på at vi ikke kan drive en kamp mot den enkelte narkomane.

— Det er narkotikaen vi er imot, ikke menneskene. Å bare flytte rundt på dem, løser ingenting.

Når Aarbakke i dag mottar kongens fortjenestemedalje i sølv for sitt arbeid med narkomane, er det nettopp på grunn av den holdningen.

Manglende vilje

— Narkotikamisbruk og rehabilitering bør være en nasjonal oppgave, ikke bare overlatt til kommunene og fylkeskommunene. Staten må ta ansvaret, mener Aarbakke.

Forslaget hennes er en straksbevilgning på minst én milliard kroner, øremerket behandling av narkomane. Hun mener pengene finnes, men at viljen mangler.

— I dag driver det offentlige med ren ansvarsfraskrivelse. De driver knapt behandlingssentre selv, men overlater til andre å gjøre det, sier hun.

Høsten 2000 begynte Aarbakke som daglig leder ved Evangeliesenterets inntak i Bergen. Der var hun i ett og et halvt år, til inntaket ble nedlagt.

160 narkomane var inne til behandling i den perioden. På det meste var det seks eller syv av gangen, og Aarbakke var ofte alene på vakt. Av dem som var innom, er mange blitt helt friske, selv om en del har gått tilbake til rusen og enkelte avgått ved døden også.

Menneskeverdet først

Nå har Aarbakke tatt to skritt tilbake. Hun driver ikke lenger oppsøkende arbeid, men engasjerer seg i de mer politiske spørsmålene.

— Sprøyterom er for dumt. Det er jo aktiv dødshjelp, så å si, mener hun.

I stedet ønsker hun at narkotikaloven håndheves, slik at bruk ikke tolereres. Ideen om at de narkomane skal få «frihet til å velge», ser hun på som en falsk frihet, fordi det er snakk om syke mennesker.

— Vi må sette en grense. Det må markeres tydelig overfor de unge, med reaksjoner, at narkotika ikke er godtatt. De eldre må til behandling, tvungen om nødvendig, sier Aarbakke.

Den andre siden må da være at vi faktisk behandler de narkomane med verdighet og respekt, og gir alle mulighet til behandling, slik hun ser det. Hun mener vi trenger en dypere forståelse av hva menneskeverd er.

— Ikke alle har mulighet til å velge på øverste hylle i livet, eller til å ta egne valg. Menneskeverd er aller mest å bli fri fra misbruket.

STRENG, MEN RETTFERDIG: Margot Aarbakke har tatt del i mange rusmisbrukeres liv de siste tretten årene. Nå tildeles hun kongens fortjenestemedalje i sølv for innsatsen. Foto: Christian Sørgjerd