— Det er blitt noen overraskelser i kassen. Svart skrift på mørkegrønn bakgrunn er veldig vanskelig å lese, sier lokallederen i Norsk forbund for Svaksynte (NFS).

Stadig flere butikkjeder pusser opp og bytter ut de gamle papirprisene med digitale prislapper. Det betyr masse trim for 60-åringen fra Nesttun.

— Noen ganger må jeg helt ned på gulvet for at lyset på prislappen skal bli riktig. Med dagens teknologi må det være mulig å lage priser som er både digitale og lettleselige, mener Aam.

Les mer:

Datotrøbbel i butikken — Umulig å lese

Fire av fem sliter

NFS mener mange matvareprodusenter slurver med datostemplingen. En internasjonal undersøkelse gjengitt i det norske fagbladet Optikeren, viser at fire av fem over 40 år har så dårlig syn at de sliter med å lese etiketter på medisiner og matvarer.

— Når man passerer 40, får mange dårligere syn. Jeg ser ofte personer som står og myser ved kjøledisken, og så spør de meg om jeg kan tyde datoen, sier svaksynte Tharald Beck, leder i NFS.

Han har hatt konspiratoriske tanker om at matvareprodusentene prøver å skjule datostemplingen med vilje, men tror årsaken heller er slurv i trykkingen og lite fokus på dem som sliter med synet. Mer enn én gang har han kommet hjem med dårlig melk.

— Noen ganger er trykksverten så dårlig at det er umulig å tyde datoen på kartongen. Da putter jeg den i handlekurven og håper det går bra. Gjør det ikke det, blir jeg irritert. For en svaksynt er det ikke alltid like lett å komme seg tilbake i butikken, sier han.

Liten kontrast

Loven pålegger matvareprodusentene å føre opp holdbarhetsdato, men sier ingenting om størrelse, plassering eller kontrast på stempelet. Med enkle regler kan holdbarhetsdatoen bli tydelig for alle, mener Aam.

— Her skulle det vært hvit bakgrunn på tallene, sier han og holder opp en pakke fenalår. Produsenten har trykket holdbarhetsdatoen direkte på den gjennomsiktige folien.

— Er det noen dato på denne? Nei, dette gidder jeg ikke, sier han og setter et glass med syltet pepperoni tilbake i hyllen. Holdbarhetsdatoen er trykket rett på glasset og med liten skrift.

Han plukker med seg en pakke egg uten å sjekke datoen.

— Den her stoler jeg på at holder. Personalet er alltid veldig behjelpelig, men det er ikke gøy å be om hjelp hele tiden, sier Aam.

Lite avanserte skjermer

De fire store matvarekjedene i Norge har alle investert i teknikken, ifølge informasjonsdirektør Bjørn V. Kløvstad i Coop. Alle Coop-butikkene er digitalisert.

— Dette er et klassisk eksempel på at vi ikke klarer å tilfredsstille alle grupper. Jeg kan forstå problemet, for dagens skjermer er ikke veldig avanserte. I fremtiden bør det være mulig å lage andre bakgrunner og høyere oppløsning, sier Kløvstad.

Flere av Coops egenproduserte produkter hadde datostempler som bød på problemer for Ingvard Aam.

— Det er en enkel prosess å flytte stempelet slik at utløpsdatoen blir lettere å lese. På de alle fleste produkter er det felt der man unngår dette problemet. Dette skal jeg forhøre meg om med vår egen industri på mandag, sier Kløvstad.

Q-melk var en annen tøff nøtt for Aam. Meieriet bruker prikkete datomerking fremfor hele tall.

— Stemplingen er rett og slett ikke god nok. Vi ønsker oss tydeligere og dobbelt så stor datomerking og leter etter en ny printertype som kan klare det. Vi regner med å ha ny printer i løpet av noen måneder, sier administrerende direktør Bent Myrdal i Q-meieriene.