— Det verste er periodene med blindeføre, eller såkalt «white out?. Da er det helt umulig å forlate teltet og fly har ingen mulighet til å komme inn i området. I ekstreme tilfeller varer disse periodene i to uker. Vi bor tett sammen to og to i teltene, og det gjelder å ha god kontroll på nervene i disse periodene, sier Østerhus. Han har tilbragt tre år i Antarktis i løpet av sine ti ekspedisjoner til det kaldeste og emst forblåste kontinentet på jorden.

Klimaforskeren ved Uni Research og Geofysisk institutt på UiB reiser 19. desember fra Cape Town til Antarktis for tiende gang. Her skal han sammen med forskerkolleger undersøke hvordan klimaendringer påvirker isen i Antarktis og hvilke effekter det kan få for verdens havnivå.

Skummel leopardsel

Østerhus er en av nestorene blant de nåværende Antarktis-forskerne. I år tilbringer 60-åringen julaften om bord på forskningsfartøyet "Polarstern" i Weddellhavet. - Jeg vet ikke hva vi får servert av den tyske kokken i år, men da jeg feiret julaften forrige gang i Antarktis spiste vi kalkun varmet på en primus i teltet, smiler Østerhus.

— Dette blir et luksustokt sammenlignet med mange av de andre jeg har deltatt på. Vanligvis bor vi i pyramidetelt av samme typen som polfarer Scott og hans ekspedisjon brukte for 100 år siden, forteller Østerhus.- Er du utrygg når du oppholder deg på det som gjerne omtales som verdens mest avsidesliggende og ubeboelige sted?

— Nei, det er lite å være redd for. Den eneste farlige skapningen i Antarktis er leopardselen, som kan angripe mennesker. En britisk marinbiolog druknet for noen år siden etter å ha blitt trukket ned på dypet av en av disse selene. Leopard-selene er ikke til å spøke med. Vi pleier oftest å kikke oss godt rundt når vi beveger oss ut på isflak, sier Østerhus.

Har verdensrekorden

Østerhus (60) viderefører en lang Bergens-tradisjon med forskningstokt til Antarktis. Håkon Mosby var pioneren i norsk klimaforskning i Antarktis da han startet med sine ekspedisjoner i 1928. Siden den gang har forskere fra Bergens-miljøet fulgt opp med å undersøke hvordan isbremmene påvirker havsirkulasjonen og klima. Isbremmene er i virkeligheten isbreer som flyter på havet på utsiden av innlandsisen. Svein Østerhus har for øvrig verdensrekorden når det gjelder å måle kaldeste havtemperatur.

— Jeg boret et tusen meter dypt hull i isen og målte en sjøtemperatur på minus 2,6 grader. Den rekorden står fortsatt, forteller Østerhus.

Det superkalde vannet fra isbremmene strømmer ned mot havbunnen og danner grunnlaget for sirkulasjonen av kaldt bunnvann i verdenshavene.

Nå er Østerhus og hans medforskere mest opptatt av hvordan klimaendringene kommer til å påvirke isdekket i Antarktis og dermed det globale havnivået.

— Hittil har vi vært opptatt av å forstå prosessene som foregår, nå begynner vi for alvor å se at varmere klima i Antarktis kan få dramatiske konsekvenser. Frem til nå har havisen faktisk økt i utbredelse, men klimamodeller viser nå at det blir mindre sjøis i Weddellhavet i fremtiden. Det vil føre til økt sirkulasjon og bringe mer varmt vann inn under isbremmen, med økt smelting som resultatet. Modellberegninger viser at smeltingen vil øke fra dagens nivå på 20 cm til rundt fire meter per år, sier Østerhus.

Havet vil stige

— Og hvilke konsekvenser vil dette kunne få?

— Det mest skremmende er at viktige deler av Vest-Antarktis vil bli ustabilt. De flytende isbremmene holder innlandsisen på plass. Med økt smelting i disse isbremmene, kan mer av innlandsisen komme ut i havet, noe som vil føre til havnivåstigning.

— Hvilken havnivåstigning snakker vi da om?- Havnivået kan ifølge modellene bli på rundt tre meter, men da snakker vi om et tidsperspektiv på mange hundre år, sier han.

Antarktis-ekspedisjonene der Bergens-forskere har vært sentrale, har gjennom årene samlet inn den lengste oseanografiske tidsserien fra Antarktis. Dette gjør at Østerhus og hans kolleger har det best mulige utgangspunktet for å forstå hvordan isdekket i Antarktis påvirkes av global oppvarming og særlig hvilken rolle den store Filchner-Ronne-isbremmen spiller. Den er på størrelse med Nordsjøen med en utstrekning på fem hundre tusen kvadratkilometer og er den nest største isbremmen i Antarktis.

Basseng i isen

Med seg til Antarktis har Østerhus en container full av avansert måleutstyr som blant annet brukes i havdypet for å studere alt fra havstrømmer til oksygeninnhold. En del av utstyret kommer flatpakket og blir montert ute på isen, akkurat som Ikea-møbler - rent bortsett fra at disse byggesettene er noe mer kompliserte.

— Man bør være praktisk anlagt når man skal drive forskning i krevende områder som dette. Min egen bakgrunn som bilmekaniker kommer til god nytte, sier Østerhus.

— Hvordan forløper en vanlig arbeidsdag i Antarktis?- Etter å ha spist havregrøt til frokost, er det jobbe, drikke te, jobbe igjen, spise middag, slappe av og deretter krype til køys igjen. For oss som synes forskningen er motiverende og spennende er en slik døgnrytme helt ok. Men vi har hatt med oss feltassistenter som håpet på et spennende Antarktis-eventyr, men som etter hvert begynte å kjede livet av seg. Og da kan jo rastløsheten og irritasjonen bli litt påtrengende sier Østerhus.

— Hva kan dere gjøre av spennende ting når dere ikke måler og gjør undersøkelser?

— Noen ganger smelter vi is og lager oss et lite svømmebasseng ute i kulden. Vi får ikke vannet varmere enn 12-13 grader, men det er til å leve med når man oppholder seg i Antarktis. Ellers er det jo fascinerende å følge med på livet til pingvinene og selene, sier Østerhus.

"SVENSK VENNINNE": - Det verste er når det er blindeføre ute. Da kan vi bli tvunget til å holde oss i teltet i opptil to uker sammenhengende, sier Østerhus. Han omtaler primusen som "sin brennhete svenske venninne".
Privat
OPPDRAG FULLFØRT: Svein Østerhus fornøyd etter å satt ut måleinstrumenter under den kilometer tykke Ronneisbremmen. På toppen av masten står en antenne som sender hjem data. Den gule tønnen er full av batterier og elektronikk som logger målingene frå instrumentene i havvannet langt under isen.
Privat