Den gule, majestetiske bygningen på toppen av Christies gate har byen for sine føtter. Ikke bare er Bergen museum alle museers mor i denne byen, men også selve symbolet på Universitetet i Bergen.

— Dette er Bergens mest monumentale bygg. Det minner om Slottet på fremsiden og Stortinget på baksiden, sier rektor ved Universitetet, Sigmund Grønmo.

Men tidens tann tærer hardt på den snart 150 år gamle bygningen, som må rehabiliteres for flere hundre millioner kroner. Grønmo benytter anledningen til å tenke stort: Han vil bygge museet om til et nytt representasjonsbygg for Bergen og Universitetet. De storstilte planene inkluderer både festsal på toppen og aula i nordfløyen. Og prislappen?

— Vi kommer langt for 400 millioner. Det er mindre enn restaureringen av universitetsbygningene i sentrum av Oslo kostet, legger Grønmo til.

Modell av britisk underhus

Trappen opp til Rotunden er bratt, men monumental, og omkranset av hjortegevir på veggene i den buede oppgangen. At arkitekt Johan Henrik Nebelongs opprinnelige plan var at disse trinnene skulle føre opp til en gedigen festsal, oppdaget Grønmo først på en befaring i sommer.

— Da så jeg virkelig potensialet!

Tårnsalen er bygd etter modell av det britiske Underhuset, men blir brukt som en langt mindre glamorøs lagerplass.

Selve salen er 120 kvadratmeter, og har gallerier i to etasjer, men der oppe er det fullt. Langs veggene står norsk fauna oppmagasinert, tett i tett. Fugler, flyndrer og fjellrev. Pinnsvin, flaggermus og hjort. Alle utstoppet og katalogisert for evigheten, men får rektor det som han vil, må de flytte. Ny adresse blir trolig et nybygg på Marineholmen, eller Realfagsbygget.

— Tårnsalen kan bli et multifunksjonelt rom med Gamle festsal i Oslo som en god parallell, sier en begeistret Grønmo.

Som tenker enda større. Han vil også at Bergen skal få en Universitetets aula, lik den i Oslo, i nordfløyen av bygget.

Kongelige og konferanser

I 2. etasje, som i dag rommer hele dyreriket fra løver og beltedyr til isbjørn og fjordhest, vil rektor lage en så storslått sal at den tradisjonelle doktorpromosjonen i Håkonshallen kan flyttes hit.

I det 250 kvadratmeter store lokalet ser Grønmo også for seg store FN-konferanser og kongelige middager. Matserveringen kan for eksempel foregå i området, der sjiraffen med sprukken hals og det siste eksemplaret av lofothesten står i dag. Men at bygningen åpnes opp og får nye funksjoner, betyr ikke at dyrene forsvinner fra museet.

Huset skal fremdeles romme utstillinger, både faste og skiftende, i hovedsak i søndre fløy. Laboratorier, magasiner og kontorer må derimot flyttes til andre universitetsbygninger.

— Kjempebra, sier museumsdirektør Siri Jansen, dersom dette kan bedre forholdene både for det vitenskapelige arbeidet og formidlingsvirksomheten.

Mobiliserer til spleiselag

Nederst i Rotunden er det planer for gourmetrestaurant eller vinbar, med åpning ut mot museumshagen - som igjen skal åpnes mot det nye Studentsenteret. Og Muséplass foran bygningen vil Grønmo gjøre om til en klassisk square .

— Noe som er vanlig i europeisk universitetstradisjon, forklarer han

Får Grønmo det som han vil, blir det nye navnet Universitetsmuseet i Bergen. Men ikke nok med det: Botanisk hage skal omdøpes til Universitetshagen og Muséplass til Universitetsplassen.

Torsdag ble universitetsstyret orientert om planene, og nå inviterer Grønmo til spleiselag.

— Huset ble i sin tid bygd som del av et nasjonalt prosjekt. Kan Bergen med sitt næringsliv og sine borgere være bekjent av at bygningen står og forfaller? Kan staten?

Spør rektor retorisk, og svarer selv.

— Neppe.

Hva synes du om planene? Si din mening i kommentarfeltet!

MONUMENTAL: Planen til arkitekt Johan Henrik Nebelong var opprinnelig at trappen opp til Rotunden skulle føre opp til en gedigen festsal.
SLIK ER DET NÅ: Tårnsalen blir i dag brukt som lager.
BEBOER: Denne eks-skilpadden er en av mange utstillingsgjenstander som nå kan bli flyttet på grunn av planene.