Selskapene Western Union Bank og Forex dominerer markedet for pengeoverføring til utlandet. Tjenesten er i stor grad brukt av innvandrere som sender penger til familien i opprinnelseslandet.

300.000 transaksjoner

Selskapene vil ikke oppgi hvor mange transaksjoner de gjennomfører og hvor store summer det er snakk om. bt.no har imidlertid fått tilgang til tallene fra Toll— og avgiftsdirektoratet.

Oversikten viser at de to selskapene gjennomførte 300.000 transaksjoner i fjor. Totalbeløpet er på 1,279 milliarder kroner.

Som bt.no skrev tidligere i dag, ble drøyt én prosent av transaksjonene rapportert inn til Økokrim som mistenkelige.

Seniorforsker Jørgen Carling ved Institutt for fredsforskning har anslått at innvandrere sender opptil 5,4 milliarder kroner fra Norge til opprinnelseslandet årlig.

– Dyr tjeneste

Undersøkelsen fra 2004 viser at hver tredje ikke-vestlige innvandrer i Norge regelmessig sender penger til familien. Over 40 prosent av dem som sender penger har samtidig hatt problemer med å klare løpende utgifter i Norge.

Ifølge undersøkelsen er det store forskjeller i hvor mye forskjellige grupper sender til opprinnelseslandet:

  • Pakistanere: 3.700 kr. årlig
  • Marokkanere: 6.700 kr. årlig
  • Filippinere: 14.400 kr. årligSvært mange bruker Western Union Bank til å overføre pengene.

– Western Union har fått veldig godt tak på markedet i Norge, og de har et godt image i målgruppen. En undersøkelse i Oslo i fjor viste at de har en helt annen serviceinnstilling overfor kundene, som i stor grad er innvandrere, enn bankene. Blant annet har de laget brosjyrer på flere språk, mens bankene henvender seg på norsk, sier Carling.

Prisene er imidlertid ikke særlig gunstige, mener han.

– Sender man et lite beløp, risikerer man at kostnaden kan komme opp i 20 prosent. Men kundene tolererer høye priser fordi systemet er enkelt, sikkert og raskt. Pengene kan være fremme på ti minutter, mens en vanlig bank kan bruke opptil tre uker, sier Carling.

Vurderer hawala-legalisering

Western Union har bare ett kontor i Bergen. Der er det lange køer hver morgen. Les reportasjen her.

Ifølge Carling er resten av markedet for pengeoverføring delt mellom bankene, personlige kurerer, og såkalte hawala-systemer.

Hawala er vanlig i land der pengeoverføringsselskapene ikke har noe nettverk, som Somalia og Irak. I Norge er det ulovlig å drive slik virksomhet for privatpersoner uten konsesjon.

BT har tidligere skrevet om Mehdi Azhand, som sendte over 50 millioner kroner fra kurdere i Bergen til Nord-Irak. Les reportasjen her

Både Økokrim, Finansdepartementet og Riksadvokaten mener det bør vurderes om hawala-systemet bør legaliseres, fordi det i enkelte tilfeller er eneste måte å få overført penger til nødlidende områder.

Diskuter saken i kommentarfeltet nedenfor.