Rapporten ble utarbeidet i 1998, i forbindelse med at han og eks-konen skulle i retten for å få avgjort barnefordelingssaken.

Psykologen og deretter retten levnet ingen tvil om at det beste for barna var å bo hos sin mor. Samtidig viser de en viss engstelse for barnefarens personlighet, og hans manglende evne til å se barnas beste. I stedet tenker han på seg selv.

«NN virker å ha et aggresjonsproblem, med en aggeringskomponent der aggresjonen lett trigges når omgivelsene ikke deler hans syn, adlyder ham eller gir ham anerkjennelse på andre måter.»

Tålte ikke nederlag

Den omfattende rapporten som Gulating lagmannsrett la vekt på i sin avgjørelse, tegner et bilde av en mann som må ha kontroll, og som ikke kan akseptere andres løsninger. Nederlag kunne resultere i åpent sinne.

Barnefaren, som på dette tidspunktet prosederte sine egne saker for retten, opplevde at han ble utsatt for et komplott. Til Høyesterett skriver han blant annet at han er utsatt for et «koordinert bakspill av forvaltning, domstol, advokater og etat» på grunn av hans «rolle som offiser og som tidligere forsker med Russland som satsingsområde».

«Skremmende»

Retten mener at mannen overvurder sin egen betydning og hva retten har interesse av.

«Dette preger hans oppfatning av verden, der det viktigste er å manøvrere og forsvare seg slik at han ikke kommer i en underlegenhetsposisjon. Han fremstår i denne sammenheng som intens og pågående, hvilket kan virke skremmende», skriver psykologen videre om mannen.

Etter at barnefordelingen var avklart i 1999 fortsatte konflikten mellom det tidligere ekteparet å vokse. For egen regning fortsatte han en årelang kamp i rettsvesenet om alt fra eiendeler til krav om penger.