— BÅDE HUS og hage er et resultat av at «kvinner selv sto opp og strede». Jeg er alene og må gjøre alt selv, sier Sølvi Søfteland.

Hun tar imot oss utenfor huset som har adressen Holt på Osøyro.

— Det var major Heggland som bygget huset for 106 år siden. Her skulle han nyte sitt otium. Han gjorde bokstavelig talt avdeling holt, og det er derfor det heter Holt her, selv om min eiendom heter Sølvli, forteller Sølvi og tungemålet røper et nordlandsk opphav.

Hagen rundt det sjarmerende huset er blitt til etter at Sølvi Søfteland ble pensjonist.

På den ene siden har hun laget rundkjøring og stier i plenen.

— Du ser jeg har laget en sving i den. Det er fordi det sies at fanden alltid går rett frem, peker og smiler hun.

HEKKEN MOT veien er en blanding mellom barlind og tuja. Planen er at når den vokser til skal den klippes i forskjellige høyder.

— Du lager deg arbeid, skyter vi forsiktig inn.

— Jeg liker å jobbe. Jeg tror jeg må ha vært trell eller slave i et tidligere liv, svarer pensjonisten som før hun begynte med hagen egenhendig pusset opp huset.

Hun fortsetter:

— Å anlegge en hage fra starten av må være enkelt i forhold til å få orden på en som bare besto av gress og singel.

Alt arbeidet i hagen er gjort med rå håndmakt. Det store steinbedet på den andre siden av huset gikk hun i gang med da et stort tre veltet i vinden. Her har hun gravd og gravd, fjernet steiner, satt ned steiner og fylt på jord. Her har hun plantet busker og stauder i en harmoni som viser at hun har øye for det.

— Med tid og stunder skal hele haugen erobres, nikker hun.

HUN KJÆLER for et lite tre.

— Se på de morsomme nålene som snurrer seg rundt. Det er en eviggrønn plante, en Cryptomeria japonica. 'Rasen-sugi', sier hun og sjekker navnelappen for sikkerhets skyld.

En Rhododendron cinnabarinum får ros for at den ikke har blomstret.

— Den skal bruke kreftene på å vokse seg stor, forklarer hun.

Hun plukke bort noen visne rododendronblomster peker ut majorliljene og tempeltreet. Krypseljen fra Danmark klamrer seg til marken. En trepeon står med en stor mørkrosa blomst, uvulariaen blomstrer med gulgrønne blomster og julerosen er som en busk. Hennes siste anskaffelse til hagen er palmen Chamerops excelsa. Den har fått selskap med en stein fra Sahara, Saharas rose.

— Jeg har nettopp lært at takløken også skal ha gjødsel. Se hvor fin den er blitt, sier hun når vi beundrer forskjellige varianter i potter og bed.

OPPSKRIFTEN på gjødselvannet er enkelt. En fyrstikkeske med fullgjødsel i en stor vannekanne, og gjødselen må røres godt ut.

Plantene til hagen har hun skaffet litt forskjellige steder, noe har hun fått, noe kjøpt gjennom planteklubber hun er med i, noe er funnet i grøftekanter og det meste er kjøpt på helt vanlige hagesenter.

Aurikler er en kjær plante for Sølvi.

— Vi hadde gammeldagse aurikler hjemme i hagen på Helgeland. For meg er de et «must», sier hun.

Flere av bedene har hun rammet inn eller bygget opp med torvblokker. Hun forteller at dersom en slår surmelk på torvblokkene kommer det lettere mose på dem.

— Hage er mentalhygiene. Her får en ut både aggresjon og leie følelser, men det viktigste er gleden den gir. Estetikken. Det å få det til å harmonere både med høydeforskjeller og fargesammensetninger. Tenk, her var det bare hanefot da jeg begynte, sier Sølvi Søfteland.

RESULTAT AV ROTVELT: Begynnelsen til dette steinbedet var et nedblåst tre etterfulgt av rå håndmakt. Det er forbausende mye en får til. Store steiner kan flyttes med hodet, sier Sølvi Søfteland og forteller om hvordan hun fikk opp en stor stein med å vippe den opp og fylle på singel, vippe og fylle på...
Bjørn Erik Larsen
ARBEIDSJERN: Før hun startet på hagen pusset hun opp huset.
Bjørn Erik Larsen
FIN I FORMEN: Noen forvokste busker ble barbert og har i dag runde kulehoder. Sølvi Søf-teland har hengt opp noen steiner for at de skal vokse seg i riktig fasong.
Bjørn Erik Larsen
IKKE FOR FANDEN: Stiene i plenen er en blanding av brostein og naturstein. Mellom har hun lagt steinmel.
Bjørn Erik Larsen
LEVISIA
Bjørn Erik Larsen
TREPEON
Bjørn Erik Larsen