Det er sent på kvelden en vanlig ukedag i juni. Utenfor butikkene på oppsiden av Fisketorget står flere nigerianske kvinner i trange klær. En av dem snakker med en forbipasserende mann. Etter en stund forsvinner de bortover gaten sammen.

De andre kvinnene blir værende. Noen snakker med hverandre. Men stort sett står de i ro og venter på nye kunder.

— Prostitusjonsmiljøet har flyttet seg nærmere bykjernen. Det har skjedd gradvis og er blitt tydeligere etter at den nye loven om sexkjøp trådde i kraft, sier Marit Grung som er leder i Utekontakten i Bergen.

Må betjene gjeld

Miljøet domineres av kvinner fra Nigeria, men det finnes også noen norske kvinner som selger sex på gaten. Tradisjonelt har de holdt til ytterst på Strandkaien i C. Sundts gate, der det er lite folk som oppholder seg på kveldstid. Nå tror Utekontakten at kundene kan ha blitt redde for å bli stemplet som sex-kjøpere ved å oppholde seg i området.

— Kvinnene er ute etter å skaffe kunder. Det kan virke som om de synes det er verre å kjøre ut på strøket i C. Sundts gate, der de blir synlige som sex-kjøpere, enn å være tilfeldig forbipasserende i sentrumskjernen. Men det blir selvfølgelig bare spekulasjoner. Vi kan ikke vite dette sikkert, sier Grung.

- Konkurranse om kundene

Nigerianske kvinner skiller seg fra norske gateprostituerte ved at de sjeldent er rusavhengige. I følge Pro-senteret i Oslo har nesten samtlige storfamilie og slektninger som de forsørger i hjemlandet. Mange har også gjeld til de eller den som har hjulpet dem til Norge.

— De har stort behov for penger og må skaffe kunder. Når kundene blir mer vare, må kvinnene flytte seg etter dem. Se man det på den måten blir det egentlig ikke så rart, sier Marit Grung.

Også i Oslo har prostitusjonsmiljøet flyttet seg inn i de mest sentrale områdene av byen. Der startet imidlertid forflyttingen før loven om sexkjøp trådte i kraft. Seksjonsleder i Pro-senteret Liv Jessen tror årsaken er sammensatt.

— Det handler blant annet om hardere konkurranse om kundene. De nigerianske kvinnene hadde ikke stått på Karl Johans gate en eneste dag hvis ikke de tjente penger på det. Miljøet er tøft og mange er desperate etter penger. Derfor oppstår det også en del bråk og krangling, sier Jessen.

Får ikke vanlig jobb

Hun mener ingen av kvinnene hadde prostituert seg dersom de hadde hatt mulighet til å få en vanlig jobb i Norge.

— Det er fattigfolks måte å overleve på. Skam og moral blir helt underordnet i en slik situasjon, sier Jessen.

Ifølge seksjonslederen er det bare et mindretall av de nigerianske kvinnene som er utsatt for menneskehandel. Resten kommer til Norge via andre europeiske land.

— De har gjerne bodd i EU-land i flere år og har hatt vanlige jobber for å forsørge familien hjemme. Når tidene blir vanskelige, slik vi for eksempel ser i Spania nå, er disse kvinnene gjerne de første som blir arbeidsledige. Dermed reiser de nordover for å finne andre inntektsmuligheter, sier Jessen.

Hun tror ikke at politiets innsats vil kunne hindre gateprostitusjonen.

— Politiaksjoner hjelper dem ikke. Problemet blir værende. Kvinnene flytter bare til andre steder og andre land, sier seksjonslederen.

Tatt på Lido-hjørnet

  • Vi observerer markedet som er der og følger utviklingen. At det selges sex på disse stedene er noe vi har visst lenge, sier lederen for politiets Prosjekt Exit, Are Sangolt.

Ifølge Sangolt tar politiet stadig vekk folk som kjøper sex i sentrumsområdet.

— Vi har tatt folk som har kjøpt sex på Lido-hjørnet, sier Sangolt.

— Hva gjør dere med at trafikken trekker stadig nærmere sentrum?

— Vi tar folk for kjøp av sex og vurderer situasjonen hele tiden. Det viktigste er å ta bakmennene, ikke kvinnene. Men kvinnene skal selvfølgelig ikke sjikanere folk, sier Sangolt.

— Er det aktuelt med aksjoner hvis dette blir for omfattende?

— Det er noe vi alltid vurderer, men det er selvfølgelig ikke noe vi forteller om på forhånd, sier Sangolt.