Lukten av nystekt pizza ligger som tåke over Marineholmen. Det er lørdag formiddag, bare de mest ihuga studentene sitter på BI, det er familietid nå. I en vinterhage tilknyttet det røde industribygget som huser blant annet Bergen Kaffebrenneri, sitter flere familier. Pizzalukten kommer fra en italiener i vinterhagen. I en diger, åpen ovn importert fra Italia lages pizza basert på råvarer butikker vil kaste.

- Vi får varer som fremdeles kan brukes. De kommer ikke fra konteinere, altså. Det er mat som går ut på dato dagen etter, eller som ikke ser så fin ut, forklarer innehaver av Bergen Kaffebrenneri, Carl Eugene Johannessen.

Hver uke får de mat fra blant annet butikken Reindyrka. Avhengig av hvilke varer de får, komponerer de forskjellige typer pizza.

MER BEVISST: Ingunn Stoknes synes konseptet til Bergen Kaffe-brenneri oppmuntrer til å være mer bevisst på eget forbruk.

- Vi kjøper jo en del varer og, men planen er at så mye som mulig skal være mat som ville blitt kastet. Halvparten av all mat kastes jo.

I 2011 var matsvinnet i Norge på 377.000 tonn. Av dette var 68.000 tonn matsvinn i butikkleddet.

Restemat-filosofien

Historien om dumpsterpizzaen på Møhlenpris startet med at Johannessen kjøpte en pizzaovn i Italia. En kveld begynte han å snakke med venn og arkitekt Inge Fornes, og en idé begynte å ta form.

- Inge er veldig opptatt av gjenbruk. Og det er en del av filosofien bak det vi driver med her, forteller Johannessen.

Inge Fornes utdyper:

- Jeg har et prosjekt som heter «KomIgjen», der jeg har hengt meg litt opp i gjenbruk og avfall. Jeg føler ikke at ting er helt oppbrukt, det ligger så mange gjenbrukselementer i ting folk vil kaste i bosset.

Utemøblementet er bygget av paller, det meste av utstyret i kafeen er kjøpt brukt, bord er laget av materialer de har funnet eller fått overta.

Pizza var opprinnelig restemat i Italia, forteller Johannessen. Og den tankegangen passer jo godt for dumpsterpizzaen.

- Hva synes gjestene om å kjøpe pizza laget på råvarer butikkene har tenkt å kaste?

- Det er i alle fall ingen som har reagert negativt. Noen har spurt om pizzaen ikke skulle vært billigere, selv om det egentlig ikke er spesielt dyrt, men det er jo ikke nødvendigvis råvarene som koster, men arbeidskraften.

Skrukkete tomater

Johannessen jobber med å få på plass avtaler med flere andre butikkjeder og leverandører, slik at mindre mat kastes og mer kan bli til pizza.

Kirkens Bymisjon har en lignende ordning. Flere ganger i uken henter de varer som er i ferd med å gå ut på dato på Kiwi. Maten deles så ut til de som trenger det. - Noen var litt kritiske til at vi har kalt det «dumpsterpizza». Vi finner jo ikke maten i konteinere. Og det ville nok ikke Mattilsynet godkjent heller.

Johannessen har hatt besøk av Mattilsynet tidligere, og de er fornøyd så lenge varene ikke blir dårlige.

- Vi får tomater som er blitt litt skrukkete. De er ikke pene nok, ingen kjøper dem i butikken, men de smaker jo fremdeles godt. I butikkene ville det blitt kastet. Eller ost, de fleste oster holder seg bra lenge etter de går ut på dato. De blir egentlig bare bedre. Du lukter når en ost er blitt dårlig, og du ser når noe mygler.

Biene inntar Marineholmen

I den lille vinterhagen sitter Ingunn Stoknes med venninne og barn. Stoknes er veldig entusiastisk til det nye, litt uvanlige konseptet.

- Det er veldig positivt, dette. Vi kaster altfor mye. At de gjør dette, gjør at vi blir litt mer bevisste på oss selv.

Carl Eugene Johannessen har ikke tenkt å gi seg med dumpsterpizzaen. Neste skritt på miljøveien er å være selvforsynt med honning. Fra taket.

- Til våren skal vi få bikuber på taket. Jeg kjenner en birøkter som mener det vil funke. Vi har kjøpt honning av ham tidligere. Det er jo varmere her inne i byen enn på landet, forteller han med entusiasme.

I fjor sommer dyrket de tomater utenfor kafeen. Nedfelt i pallebordet er en liten jordhaug, akkurat passe stor til en tomatplante eller to. Det skal han fortsette med. Og han oppgraderer til urtedyrking.

- Det hadde vært fantastisk med et lite drivhus utenfor. Så kunne vi gått ut og hentet basilikum når vi trenger, sier han og slenger på en rask trendanalyse:

- Det siste innen lokalmat er at man dyrker det der man lager maten. Det blir vanskelig å dyrke korn til deigen, men vi kan i alle fall dyrke tomater, paprika og basilikum.