Men Ravneberghytten lyser rød og nymalt i terrenger ovenfor Munkebotten, klar for en nytt kapittel i en lang historie.

— Vi har ikke brukt den på omtrent tyve år. Det er min søster Britt Øvretvedt som bor i Oslo som eier den, og jeg skal hjelp henne å selge, sier Kenneth Øvretvedt mens vi stiger oppover fra Munkebottsvannet på en sti som følger den gamle postveien til Eidsvåg.

Eid av dræggegutter

Kenneth er oldebarn til dræggegutten Ingolf Øvretvedt, som kjøpte Ravneberghytten i 1927. Den er omtalt i boken «Bergensernes fjellverden» hvor det fortelles at den opprinnelig het Breidablikk, og ble bygd i 1897. Eierne kalte seg «snorrianerne». I 1910 solgte de hytten til noen yngre dræggegutter som brukte den til den ble overtatt av familien Øvretvedt. Mange av hyttene på Byfjellene var eid av lag og foreninger, helt fra de første hyttene ble bygd på slutten av 1800-tallet, og slik er det i dag også.

Det er omtrent et kvarters gange fra vannet til hytten, og snart dukker den frem ved stien, rødmalt og med fabelaktig utsikt over Byfjorden og Askøy. Herfra er det bare å ta seg videre til Dræggehytten, Sandvikshytten og Rundemanen, forteller pilene ved stien og bekken som renner like forbi.

Kraftprøven

Det er nå den store styrkeprøven skal stå. Foran vinduene er det jernskodder med noe særdeles solide slåer og bolter som må ut. Derfor har Kenneth tatt med seg vennen Severin Haugstad, og sammen fjerner de skoddene, som først og fremst skal holde uvedkommende på avstand.

Det er ikke så langt fra byen og opp til hytten. Den ligger på knappe 300 meter, og det er ikke lenger enn at det har vært innbrudd her som på mange av de andre hyttene på Byfjellene. Her har de tydeligvis bestemt seg for at det skal koste litt å komme seg inn.

Peis fra Nordnes

Inne finner vi et par riktig gamle stoler pyntet med dragehoder og en fin, gammel peis som Kenneths far, Jan Gunnar Øvretvedt, mener kommer fra et hus på Nordnes.

— Ingolf Øvretvedt var vedlikeholdssjef i Bergen kommune, og det hendte at han tok vare på ting fra hus som skulle rives. Det samme gjelder den lille døren inn til stuen. Det var flere slike dører i huset, men de forsvant da hytten ble renovert på begynnelsen av 1990-tallet. Vi visste ikke at de var så verdifulle. I arken henger det noen gamle bilder. På et av dem sitter min oldefar, farfar og farmor oppe i de gamle dragestolene, forteller han på en litt skurrete mobiltelefon.

— Vi var på hytten nesten hver helg. Det var en veldig åpen hytte, med mye besøk, forteller han.

FRODIG: Hytten har ikke innlagt strøm eller vann, men området er frodig og bekken renner like ved. Kenneth Øvretvedt har fått skoddene fra vinduene. FOTO: EIRIK BREKKE
eirik brekke
FRED OG RO: En dame har funnet seg vel til rette med en bok på den innbydende knausen foran hytten. I døren står to år gamle Jenny. FOTO: EIRIK BREKKE
eirik brekke
HYTTEKOS: En scene fra hyttelivet til familien Øvretvedt er foreviget og henger på veggen i arken. Til høyre Kenneth og Britt Øvretvedts tippoldefar, byggmester Anders Øvretvedt.
eirik brekke