LOTTE SCHØNFELDER (foto)

Solheim sekundærstasjon, tegnet av arkitekt Sigurd Lunde, ble bygget i etapper og tatt i bruk i 1924. Byggherre var BKK som ble stiftet i 1920, og dermed var sekundærstasjonen et av det nye kraftselskapets første byggeprosjekter.

En sekundærstasjon er det navnet tilsier — en stasjon underveis, om man vil. I dette tilfellet underveis fra Frøland kraftverk i Samnanger til brukerne i Bergen. Frøland sto ferdig i 1912, men kraften derfra kunne ikke sendes direkte inn i de tusen hjem. Den måtte transformeres ned fra 40 kV til 7,5 kV, og det ble bygget en rekke sekundærstasjoner fra 1920-årene av. I dag har BKK rundt 30 slike stasjoner i drift, forteller eiendomssjef Jarle Johansen.

Teknisk kultur

— Sekundærstasjonen ble bygget i en tid da industri- og næringsbygg hadde symbolverdi som uttrykk for fremskritt og utvikling. Derfor ble de arkitekttegnet og påkostet. Det tenkte man kanskje ikke så meget på da stasjonen i 1955 fikk et toetasjes tilbygg ut mot Fjøsangerveien, sier Johansen og føyer til at det ble noen runder med Byantikvaren da BKK skulle bygge om stasjonen.

— På tross av endringer opp gjennom årene har huset antikvarisk egenverdi - og det ligger dessuten i et område der det er flere tekniske bygninger med gode arkitektoniske kvaliteter fra samme periode. Solheimsviken var jo et av de første utbygningsområdene for næringsvirksomhet utenfor sentrum.

Høyt under taket

Fortsatt gjør sekundærstasjonen nytte som det den ble bygget for. Men den tekniske utvikling gjør at BKK nå bare trenger halve plassen. Heller ikke er det behov for overnattingsleilighet som det var den gangen stasjonen var betjent døgnet rundt.

Hva gjør man så med ca. 3000 ledige kvadratmeter? Man bygger dem om til kontorer og utadrettet virksomhet - og fikk samtidig gjort noe med den smule tekniske vanskjøtsel bygget bar preg av.

— Vi begynte ombyggingen for rundt et år siden, strippet ned og støttet opp og fikk omtrent 90 ferdig utrustete kontorplasser for ca. 35 millioner kroner. BKK huser i dag både Bredbånd, Alarm og andre av sine virksomhetsområder her. Vi har beholdt den litt røffe, minimalistiske stilen, sier Johansen der vi sitter i den stramme felleskantinen som delvis fortsatt har to etasjers høyde under taket. Og man kan fortsatt få inn store, tekniske installasjoner i huset - inngangspartiet kan nemlig demonteres i tilfelle huseieren skulle ha behov for det.

Med byvåpen

Den siste hånd på verket er ikke helt lagt. Det skal komme bilder og «tekniske installasjoner» på korridorveggene (ingen får lov til å klistre opp et sammensurium av hva de lyster), og den rosa garasjen på plassen skal rives. Noen malte jo en gang hele stasjonen rosa - det førte til et internt oppgjør, kan Johansen røpe.

Nå er rosafargen vekke, og sekundærstasjonen litt mer diskret i gatebildet. Men ta en rask titt neste gang turen går gjennom Fjøsangerveien. Det er ikke så mange bygninger som har Bergens byvåpen på fasaden.

INSTALLASJON: Slik så kontrollrommet ut i 1920-årene.