Lærdal Grønt BA omsetter både moreller, bringebær, tidligpoteter, gulrøtter, kålvekster og løk. Omsetningen er seksdoblet siden etableringen i 1999 og nådde i fjor 31,3 millioner kroner.

— Det er mange unge folk som nå satser friskt. Den grønne næringsklyngen her har ikke vært sterkere på flere tiår, mener bærbonde Ivar Petter Grøtte, som også er nestleder i styret i Lærdal Grønt.

Bøndene i Lærdal har mange dårlige opplevelser med å være passive leverandører til saft- og syltetøyprodusenter eller til det store landbrukssamvirket.

Den sterke satsingen skjer nå på bedre betalte ferskvarer ut til forbrukerne. Dette innebærer muligheter for atskillig bedre inntjening men også høyere risiko.

— Bøndene her har etter hvert blitt flinke til omstilling etter mange opp- og nedturer, sier Grøtte.

På 50-tallet var Gravenstein det store produktet i Lærdal. Disse eplene er nå borte. Så kom Bergensmeieriet sin satsing på minigulrøtter, rødbeter og rosenkål. Men den satsingen havarerte også. Samme vei gikk det med saft- og syltetøyprodusenten Drægni, som ble overtatt av forbrukersamvirket og seinere av Sunco/Heistad som til slutt avviklet produksjonen på Lærdalsøyri i 1994.

Dette var omtrent samtidig med at lakseparasitten gyrodactylus salarisdukket opp i Lærdalselvi og raserte inntektene for grunneierne.

— Nøden dette skapte har nok bidratt til satsingen vi ser nå, mener Grøtte.

Lærdal Grønt er et redskap for produsentene som ikke skal tjene mer penger enn de trenger til egne investeringer og videre drift. Til tross for betydelige investeringer i moderne pakkeri, lager og FK-butikk har de hatt overskudd siden år 2000.