1. september 1817 søkte en hollandsk skute nødhavn ved Skjellanger. Om bord i «De Zee Ploeg» var over 500 utvandrere på vei fra Sør-Tyskland til Philadelphia i USA. Mange av dem var barn.

I 1997 ble det reist en støtte ved Herdla museum for å minnes hendingen med skuten og passasjerene. Den ble betalt av Rieber-fondene. Årsaken var at Rieber-familien trolig aldri hadde kommet til Bergen hvis det ikke var for dette forliset.

De fleste passasjerene var småbønder som ville starte på nytt i Amerika. Dette var like etter Napoleonskrigene, og Europa var utmagret etter de store hærenes herjinger. Men en av Amerika-farerne var kirurg. Gottlieb Christian Rieber hadde med seg hustru Anna Maria og seks barn, fem jenter og en gutt.

Ekteparet Rieber forlot byen Ebingen våren 1817 med syv barn, men minstejenten Frederike døde ved ankomsten til Amsterdam, bare to år gammel. De seks andre barna overlevde sjøreisen og kunne gå i land i Bergen.

«Fredens bolig» 1817

Skuten var i dårlig stand da den forlot Amsterdam, men enda verre var det at skipperen var et fyllesvin som ga blaffen i passasjerene. Det ble født 30 barn om bord, og alle døde. Da skuten kom ut for storm i Nordsjøen mistet den i hvert fall en mast. Den drev innover mot norskekysten og søkte nødhavn på Skjellanger.

Underveis var flere av passasjerene døde av sykdom, sannsynligvis mageinfeksjoner, og ble senket i havet. Det hadde brutt ut en epidemi om bord, trolig på grunn av dårlig hygiene. Da kirurgen skulle se til de syke medpassasjerene under stormen ramlet han ned ett dekk og ble hardt skadd. 1. oktober døde han av skadene.

Skuten ble tatt inn til Bergen, der kirurgen ble gravlagt på Fredens bolig 3. oktober, 47 år gammel. Også 26 år gamle Jonathan Lints ble lagt i grav der denne dagen. De var de to første av i alt 36. 14. oktober døde Anna Maria om bord i barselseng. Dagen etter ble også hun lagt på Fredens bolig. Tilbake om bord satt de seks barna deres: 13 år gamle Anne Marie var eldst, deretter kom Agnes på 12, Gottliebe 10 år, Paul Gottlieb åtte år, Anna Barbara fem år og Elisabeth på bare fire.

Rieber-barna

I Bergen var myndighetene i stor villrede om hva de skulle gjøre. Byen var nærmest bankerott, og 500 flyktninger på en gang var uhorvelig mange på 15.000-20.000 innbyggere. I tillegg var mange syke og trengte forpleining.

Det viste seg at det tok tid før havaristene fikk den hjelpen de trengte, i mellomtiden klarte noen å ta seg tilbake til Tyskland.

De seks Rieber-barna ble splittet opp og plassert i forskjellige hjem. Den eldste av de fem jentene, Anne Marie, kom til stadsmusikus Perschütt, hun ble senere gift med smedmester Andreas Olsen. De fikk tre barn.

Agnes kom til kjøpmann Johan Rulfs, bestefar til Johanne Kathrine Martens som ble gift med Paul Gottlieb. Agnes ble gift med snekkermester C. Köhler, de reiste senere til USA med de to barna. Han var først gift med Gottliebe, men hun døde allerede 19 år gammel, etter å ha født en sønn.

Gottliebe vokste opp hos politiadjutant Schönberg. Da sitter vi igjen med de to yngstejentene. Anna Barbara kom i huset til kjøpmann Domenicus Hjortdahl. Hun ble senere gift med garver og skomakermester Erik Troye, som hun fikk fem barn med.

Minstejenten Elisabeth ble tatt imot av kjøpmann Frantz Anton Pytter. Hun ble gift med kjøpmann Christian I. Mohn og fikk 13 barn. Den eldste kalte seg Christian Rieber-Mohn. Alle søstrene var heldig og ble tatt godt vare på.

På denne tiden var det mange tyskættede i Bergen, og de følte nok et særlig ansvar for å hjelpe havaristene, noe vi også kan se på navnene ovenfor.

På Tyskebryggen

Også den eneste gutten til kirurgekteparet, Paul Gottlieb på åtte år, kom til et bergensk hjem. Han fikk tidlig lære det harde og nådeløse livet hos kjøpmann Christian Wiedemann, men som voksen skulle han få i gang noe som resulterte i gode bedrifter og mange arbeidsplasser i byen. Men han fikk ingenting gratis.

Paul Gottlieb ble plassert i Wiedemanns gård på Tyskebryggen, Holmedalsgården, der han delte rom langt bak i husrekken med en gammel fordrukken tysk arbeider. Gården var ikke oppvarmet på grunn av brannfaren, og arbeidsdagen begynte fem om morgenen. Frem til syv om kvelden gikk han ærender for prinsipalen, gesellen eller folkene der. Dette fortalte han senere til sønnen Gottlieb Christian Rieber som skrev de to slektsbøkene i 1929 og 1939 beregnet på familiens lesere.

Gutten fikk en hard oppvekst, og var på to reiser til hjemtraktene i Tyskland der han også besøkte familien. «Reiser» høres fint ut, realiteten var at han bare 12 år gammel lange strekninger gikk på sine egne bein. Men han lengtet tilbake til søstrene i Bergen.

Denne unge mannen var særdeles flittig, og lærte mye. 18. juni 1845 giftet han seg med Johanne Kathrine Martens i Korskirken, hun 18 år, han 36. Da var P.G. allerede eddikfabrikant og kolonialhandler i Starvhusgaten under firmanavnet P.G. Rieber.

Johanne Kathrine var produktiv og fødte 10 barn til verden, syv av dem vokste opp.

Byen i aske

I 1855 brente deler av byen enda en gang. Da dukket det brått opp et enormt marked for byggevarer, og P.G. Rieber grep muligheten og begynte engrosvirksomhet med kalk, sand, sement, murstein og jernbjelker.

Gottlieb Christian var nummer fem i rekken av barna, og nedskriver av slektsbøkene. Han ble født 26. november 1854, og begynte tidlig i lære hos faren. Også han reiste utenlands for å lære og jobbe. Her dukket det opp en mulighet for å eksportere norske kalveskinn, og i 1879 fikk han trykt sitt eget visittkort med firmanavn G.C. Rieber. Plutselig var han i skinntraden, 25 år gammel! Enda et firma var født.

30 år gammel giftet han seg med Esther fra Basel i Sveits. De fikk syv barn, seks av dem jenter. Gutten fikk navn etter farfar, Paul Gottlieb, født 1892. Hans sønn igjen kjenner vi som «Skinn-Rieber», Christian Rieber født i 1925. Toro

Bror til slektsbokforfatteren, Fritz Carl, var tredje yngst, født i 1860. Også han gikk i lære i farens forretning, og etter hvert overtok han. Han ble far til Fritz C. Rieber junior, født 1903, mannen som en viss motorvei i Fana er oppkalt etter. Da Fritz Carl senior døde i 1928 overtok junior. Under ham tok firmaet virkelig av.

Fritz C. Rieber jr., oldebarnet til kirurgen, var en svært aktiv mann full av virketrang med stadig nye ideer og mange baller i luften. I 1933 våget han seg på næringsmidler. Det visste han lite om, men så et marked. I dag er dette firmaets eneste beskjeftigelse, med hovedvirksomheten rundt Toro.

Det gikk godt til slutt. Tilfeldigvis fikk Bergen, og ikke USA, nyte fruktene av utvandringen. Mange av de gamle handelsslektene i Bergen har røttene sine i utlandet, men om bakgrunnen er så godt dokumentert som for Rieber-slekten spørs vel.

TYSKEBRYGGEN der åtte år gamle Paul Gottlieb Rieber ble plassert som løpergutt i 1817.