— Jeg har jobbet i skoleverket i 18 år, men aldri fått noe mer videreutdanning enn korte endagskurs. Da er det skuffende å få nei når jeg søker om å få nødvendig kompetanse i norsk, sier lærer Bodil Silseth ved Hop ungdomsskole.

Hun underviser i norsk, kroppsøving, religion, livssyn og etikk og musikk. Men etter at det kom nye kompetansekrav til norsklærere, oppfyller hun egentlig ikke de kravene. Derfor søkte hun om å ta videreutdanning ved Høgskolen i Bergen, i kombinasjon med jobb. Men svaret fra Bergen kommune var nei.

— Jeg brenner for norskfaget og føler meg ikke slett inkompetent. Men det er lenge siden jeg gikk på lærerhøyskolen, og det hadde vært kjekt med påfyll og oppgradering av kompetansen, sier Silseth.

Halvparten får nei

Silseth er langt fra den eneste som har fått nei. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at seks av ti bergenslærere som søkte om videreutdanning i fjor, fikk avslag. I Hordaland fylkeskommune fikk syv av ti avslag. I alt i Hordaland ble over halvparten av søknadene avslått.

Dette er ikke kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fornøyd med.

Til sammenligning ble bare en fjerdedel av søknadene om videreutdanning i Oslo avslått. Bare i Nord-Trøndelag og Finnmark får en større andel lærere enn i Hordaland avslag på søknadene om å heve kompetansen sin.

— Med de økonomiske gulrøttene som nå finnes og som gjør at videreutdanning er nesten gratis for kommunene, er det ingen unnskyldning for å ikke prioritere dette høyt, sier kunnskapsministeren.

Strengere krav kommer

Staten betaler i dag 75 prosent av kostnadene ved videreutdanning i matematikk og naturfag. I de andre fagene bidrar staten med 60 prosent. Isaksen mener derfor kostnaden for kommunene bør være overkommelig.

Han viser også til at regjeringen har sendt på høring en sak om å skjerpe kompetansekravene til lærere i norsk, engelsk og matte. Ministeren mener dette er et ris bak speilet til de kommunene som ikke satser nok på videreutdanning.

— Det er kommunene sitt ansvar at de har lærerne de trenger i fremtiden, sier ministeren.

- Ekstra skuffet

Mer etter- og videreutdanning til lærere var en av Høyres viktigste saker i valgkampen før stortingsvalget i 2013. Det gjorde at ekstra mange lærere søkte på videreutdanning i fjor vår, sier Siv Fjeldseth i Utdanningsforbundet i Bergen.

— Lærerne så at dette var noe regjeringen satset på, og regnet vel også med at dette ville bety at flere fikk muligheten. Det høres fint ut når en sånn satsing blir lansert fra høyere hold. Da blir skuffelsen desto større når man får nei, sier hun.

Fjeldseth mener kommunen kunne skaffet flere studieplasser til lærere om de hadde villet.

— Det er jo kjempebra at det er så mange lærere som søker og vil videreutdanne seg, og de som har fått plass er superfornøyde og har fått stort faglig utbytte. Men det er veldig kjedelig at over halvparten får nei.

Kunnskapsminister Isaksen vet at Høyre gikk hardt ut i valgkampen. Han er opptatt av at løftene skal bli holdt ute i kommunene.

— Jeg forventer i alle fall at Høyres lokalpolitikere føler på ansvaret for å følge opp politikken de har vært med på å vedta på landsmøte etter landsmøte, sier han. Både i Bergen og Hordaland fylkeskommune sitter Høyre ved makten.

- Trenger sårt kompetanse

Silseth ved Hop ungdomsskole fikk godkjent ønsket om videreutdanning av rektor ved skolen. Det var kommunen som ga tommelen ned.

— Jeg skulle ønske at Bergen kommune var bedre når det gjelder videreutdanning, sier hun.

Også lærer Synnøve Kirkebø ved Gimle ungdomsskole er skuffet over kommunens tildeling av studieplasser til lærevillige lærere. Hun og flere kollegaer ved skolen fikk også nei.

— Ingen på skolen vår har fått videreutdanning, selv om en fjerdedel av elevene våre er fremmedspråklige og vi sårt trenger kompetanse som norsk 2 og rådgivning. Regjeringen har flagget dette høyt og sier at lærerne er for lite utdannet. Da er det rart at de aller fleste her ikke får videreutdanning, sier hun.