• Rapporten viser at Tor Arne Uppstrøm og hans selskaper forsynte seg med 44,2 millioner kroner av de 84 millionene som ble «tappet» fra fem Seim-selskap og tre personer. 40 millioner bare fra Mjellem & Karlsen.
  • Revisoren Bjørn Erik Flakne var Carl Fredrik Seims hemmelige partner. Det slår borevisor Jan Levin fast i sin rapport. Nå reises det spørsmål om ansvar — også for de økonomiske konsekvensene.Carl Fredrik Seim var fikseren. Tor Arne Uppstrøm tok penger. Godt skjult i bakgrunnen satt tredjemann i sin villa i Årstadveien. Den nå 40 år gamle statsautoriserte, medieskye, revisoren Bjørn Erik Flakne. Den gang sykemeldt eier av revisjonsfirmaet Flakne & Solberg. Han klarte lenge å gjemme seg og sin rolle. Først i fjor høst ble det kjent at han hadde en hemmelig avtale med Carl Fredrik Seim. I Jan Levins rapport fremstår han som en reell partner som etterlevde en oppsiktsvekkende partnerskapsavtale.

Borevisors beskrivelse av Flaknes rolle vil nå bli gransket nøye av politiet så vel som Kredittilsynet. I tillegg vil bostyrer Arne Laastad vurdere om Flakne kan holdes økonomisk medansvarlig for disposisjoner som førte til konkursrasene.

– Vi mener samarbeidsavtalen med Bjørn Erik Flakne har vært virksom, skriver Levin.

– Bjørn Erik Flakne har ment at han skulle få økonomisk gevinst av samarbeidet. Det har han trolig ikke fått, unntatt ved driften av Flakne & Solberg AS, hvor Carl Fredrik Seim var til hjelp. Flakne har selv inngått samarbeidsavtalen og har kompetanse til å vurdere økonomien i de prosjekter de skulle samarbeide om.

Han må også ta konsekvensene av de problemer det har medført og kan medføre, skriver Levin. Han gir en grundig gjennomgang av Flaknes rolle. En gjennomgang som står i stor kontrast til Flaknes egne uttalelser. Da korthuset rundt Seim falt sammen benektet Flakne ett hvert partnerskap, og hevdet at han bare hadde leid inn Seim og lånt ham penger.

Først i fjor høst kom det på bordet en avtale, som tilsa at de var fulle partnere som skulle dele «alt» – uansett hva som var offentlig registrert.

Flakne hevdet at den ble kansellert og aldri var aktiv. Hans advokat Arva Hæreide sier i en kommentar:

– Forutsetninger/intensjoner i den angitte samarbeidsavtale ble aldri oppfylt av partene, og det var således en formalisering av det begge parter var vel innforstått med da Carl Fredrik Seim påførte den aktuelle avtale teksten: «Kansellert».

Seim sier den ble kansellert etter at de delte restene seg imellom ved årsskiftet 2003 og 2004. Like før konkursen. Avtalen var etterlevd i ca. to år. Borevisor ser ingen ting som tyder på noe annet. Han mener klart at Flakne var med, men at han skulle holdes unna offentligheten. Borevisor har dokumentert ca. 20 forskjellige hendelser der Flakne, eller hans firma, har spilt en dokumentert aktiv rolle. Fra finansiering til regnskapsføring, aktiv medinvestor og mottaker av ikke bokførte ytelser. Hans navn går igjen 142 ganger i rapporten.

I tillegg til disse tre er det et tjuetall personer som omtales i rapporten flere ganger. Ikke minst settes det kritiske blikk på revisorarbeidet.

Slaget om Marineholmen

Borevisor Jan Levin tegner et klart bilde av hovedaktørene i den omfattende Seim-saken, som kalles «slaget om Marineholmen». Saken er mest kjent fordi 400 verftsarbeidere på det tradisjonsrike Mjellem & Karlsen Verft ble satt på døren. Seim-saken ble også en smertelig erfaring for Den norske Krigsforsikring for Skib som finansierte «raidet» med 98 millioner kroner sommeren 2001. En rekke andre har også anmeldt krav. De er på til sammen ca. 250 millioner mot boene og Seims hovedselskap Njari.

Lenge dreide det seg om to hovedpersoner:

  • Den nå 32 gamle Carl Fredrik Seim var 28 år da det sto på som verst. Han var den som undertegnet papirer, fikset og frontet.
  • Den nå 62 år gamle Tor Arne Uppstrøm var også kjent fra starten. En tilsynelatende «rik amerikaonkel». Kjent i travmiljøet og kunstnerkretser. Han disponerte sin kones selskap Paleum. Et selskap som tilsynelatende hadde mye penger. Det viste seg å være oppblåste verdier. Noe som er en gjenganger når det gjelder kjøp og salg i hele Seim-komplekset.Uppstrøm forsynte seg

Uppstrøm mistet raskt masken som den vellykkede formuende investor. Han var selv uavlatelig på jakt etter penger til seg og sine selskaper.

– I de fire store prosjekter Carl Fredrik Seim og Tor Arne Uppstrøm har sammen – eiendomsinvesteringene i Møllendalsbakken og på Vestlandet, salg av Peletron Offshore AS til Bjørn Gilbo, kjøpet av Mjellem & Karlsen konsernet og salget av Parken Eiendomsselskap til Inge Nicolaysen – lover Tor Arne Uppstrøm at han skal delta økonomisk med egne midler eller ektefellens midler. Det gjør han ikke. Derimot får Tor Arne Uppstrøm selv ut betydelige midler av prosjektene.

Dette er borevisors karakteristikk av samarbeidet mellom de to hovedpersonene.

Han legger til:

«Carl Fredrik Seim tror han skal tjene penger på samarbeidet med Tor Arne Uppstrøm. Isteden foretar han ulovlige uttak fra flere selskaper, for at Tor Arne Uppstrøm selv skal få midler.»

Forretningsmetoden var basert på å blåse opp verdier. Noe revisorrapporten viser. I realiteten var det långivere som finansierer over reell verdi, mens selgerkreditter og mer eller mindre fiktive lån, gjør at det ser ut som om långiver bare har finansiert 70 til 80 prosent av verdi. I mange av transaksjonene sitter Uppstrøm på alle sider av bordet. Han disponerer Paleum som selger og gir selgerkreditter til Seim-selskaper han selv sier han vil være med å investere i.

Årsaken til konkursen

Om årsaken til det som skjedde, skriver Levin:

– For oss synes det som Carl Fredrik Seim har betraktet all virksomhet han var knyttet til, eller drev, som en enhet. Carl Fredrik Seim tok ikke hensyn til at han sto ovenfor mange aksjeselskaper, hvor hvert selskap måtte behandles som en juridisk enhet.

Overførsel av midler mellom selskapene, som han selv ønsket og gjorde, hadde konsekvenser. Han kunne ikke bare ta ut eller låne midler av selskapene som han selv ville. Det er klare regler for slike transaksjoner, regler som Carl Fredrik Seim ikke tok hensyn til.

Ved utgangen av 2001 var samlede uttak enten til seg selv, aksjeselskaper han eide eller til andre kommet opp i 10 millioner kroner. I 2002 økte disse uttakene/lånene med nesten 70 millioner kroner. I 2003 tas det ut 4,6 millioner kroner. Til sammen 84 millioner kroner. Det var ikke økonomiske ressurser i systemet til å tåle disposisjoner av denne størrelsesorden verken i 2001 eller senere.

Før eller senere måtte forholdet bli oppdaget av noen som ikke ønsket å holde det skjult

Både Mjellem & Karlsen Konsernet og Hordaland fylkesskattekontor arbeidet lenge parallelt med uttaksproblematikken. Den 19. november 2003 begjærer bostyrer i Møllendalsbakken 9 AS Carl Fredrik Seim konkurs. Grunnlaget er Carl Fredrik Seims uttak fra Møllendalsbakken 9 AS.

30 involverte selskaper

Borevisor Jan Levin sitter med over fire hyllemeter med bakgrunnsmateriell.

– Jeg vil tro dette er et av de mest kompliserte sakskomplekser vi har hatt, i hvert fall på Vestlandet, sier Levin.

Han har forholdt seg til et hundretall personer og ca. 30 aksjeselskaper for å skaffe seg oversikt over hva som skjedde i Mjellem & Karlsen og Seims øvrige selskaper.

– Jeg er glad fir at vi har fått en grundig beretning som gir svært god oversikt, sier bostyrer Arne Laastad.

– Etter det som er kommet frem må vi selvsagt vurdere Bjørn Erik Flaknes eventuelle medansvar for det som skjedde, sier Laastad.

JAN M.LILLEBØ