For ordens skyld: Det er ikke noe lokalt fenomen. Selveste juvelen i kronen, Statoil, ble avkledt som et selskap vel kjent med korrupsjon. Selv imperiet til Kjell Inge Røkke vakler. Men la oss holde oss til de lokale sakene. Finnes noe fellestegn mellom Seim, Tordenskjold og Odfjell? Bortsett fra årstallet — og at sakene knapt har styrket tiltroen til næringslivet?

En setning fra en ansatt på Mjellem & Karlsen-verftet står spikret i minnet: «Vi ante uråd da den nye eiere kom på jobben i helikopter» Men det var altså i 2002, mens mange ennå trodde at Bergen hadde fått sin egen Røkke i Carl Fredrik Seim. Helt annen bakgrunn, ja vel, men åpenbart med tilgang på penger. Og den offensive unge mannen bedyret at han ville satse på industri. Godt. Så fikk det heller være at han hadde sans for fete biler og luksuriøse hus.

Men Seim hadde bare eid verftet en måned og en uke da det ble slått konkurs. Den nye eieren satt med et drømmeareal for boliger og kontorer og muligheter for enorm fortjeneste. Bergenserne kunne ta i bruk sin favorittsetning: «Ka sa eg?»

Et års tid senere kommer Carl Fredrik Seim med sin familie til Flesland, etter to ukers seilferie i Middelhavet. Fire sivilkledde politibetjenter venter. Seim arresteres. Alt går kjapt, diskret og udramatisk for seg. Boligen i Starefossveien ransakes, to luksusbiler beslaglegges, det samme skjer med en luksuriøs seilbåt. Mandagen etter blir Seim varetektsfengslet for fire uker, siktet for økonomisk utroskap og brudd på regnskapsloven. Og i smau og på kafeer høres igjen «Ka sa eg?»

Seims forretningskonglomerat raknet fullstendig. Det arbeides fortsatt med å finne ut hvor store millionbeløp har tatt veien. Ved årsskiftet er Seim i store vansker. Han slåss for å unngå personlig konkurs. Det er fremmet søksmål på flere titalls millioner mot ham. Til sammen vil forskjellige aktører ha 130 millioner fra Seim. Minst.

Rederiet Tordenskjold må svare for adskillig mer. Rederiet ble slått konkurs 1. september og bostyret sitter med fire tonn dokumenter der de leter etter svar på hva som har foregått i selskapet. Det er meldt inn krav på nærmere 600 millioner kroner etter konkursen.

Tordenskjold ASA, med navn etter den norsk-danske sjøhelten Peter Wessel, var tilsynelatende et stødig rederi mest kjent for sine sementskip. Styrt fra Allehelgens gate i Bergen, med tunge, anerkjente lokale eiere. Etter hvert kom historier om sjøfolk som ikke fikk lønn eller ble forlatt i fremmede havner på den andre siden av kloden. Verft klaget over at de ikke fikk penger for utført arbeid. Skipene fikk seilingsforbud på grunn av løssluppent forhold til sikkerhetsregler og elendig tilstand. Tor Johan Stuve, storeier og rederiets sterke mann, ble beskyldt for å prøve å berike seg på andres bekostning. Sementskipene, som var det viktigste og mest lønnsomme delen av virksomheten ble overført til et selskap på De Britiske Jomfruøyene, eid av Stuve og hans hemmelige partnere. Ulovlig, sa skifteretten.

Etter kollapsen har kreditorer, både i Norge og andre land, tapt flere hundre millioner kroner. Nistad-familien og Galtung Døsvig-familien i Bergen er blant de som har brent seg på Tordenskjold.

Rederiene Odfjell og Jo Tankers plages ikke med at penger er vekk, snarere er det motsatte tilfellet. Her har ekstra millioner trillet inn i kassen. Å samarbeide med konkurrentene sine om priser er lønnsomt. På kort sikt i hvert fall. Å lure kundene var en yndet sport den gangen man handlet med hester. Men det er forskjell på en godmodig Fana-stril og et svært amerikansk selskap.

Når de ledende kjemikalietankrederiene (norske Stolt Nielsen ASA og japanske Mitsu O.S.K er de andre) slår seg sammen blir resultatet et tilnærmet monopol. Det liker verken amerikanske myndigheter eller store amerikanske kunder. Resultatet er at en av toppsjefene i bergensrederiet Jo Tankers må i fengsel og betale en halv million i bot. Odfjell ASA har gått med på en avtale om fengselsopphold i USA for to direktører og bøter på rundt 200 millioner kroner.

Det er nokså påfallende at aktører som gjerne priser det frie markedet og konkurransens fortreffelighet er så villige til å sette markedsmekanismene ut av spill.

Tre forskjellige saker. Tre forskjellige historier. Tre forskjellige problemstillinger. Men felles er at lover og regler tøyes. Er så 2003 et spesielt år?

Kanskje er det spesielt at flere virksomheter med base i Bergen er involvert i året skandaler.

Men det er fristende å låne en setning fra «Hovmesteren»: Seim procedure as every year.

FORTVILET: Eksportsjef Dariusz Dziopa ved marineverftet i polske Gdynia fryktet for at verftet kunne gå over ende fordi de ikke fikk penger de mente de hadde krav på fra Tordenskjold-rederiet. <br/>Foto: Håvard Bjelland