«Er det ikke slik at vi alle iblant drømmer om en forandring eller et eventyr utenom det vanlige? For vår del blir det å seile; fri som fuglen, fra kontinent til kontinent, fra land til land, over hav til hav – i en liten båt», skriver seilerne på sin nettside.

Omkretsen av ekvator

For ett år siden var Tore Gjerstad og Vidar Gjerstad endelig klare. Etter måneder med planlegging, reparasjoner og sparing, var drømmen i ferd med å bli virkelighet. 5. mai 2002 begynte den lange ferden, fra Brisbane i Australia til Bergen. En norsk Alo-33 seilbåt skulle være deres hjem de nærmeste 14 månedene.

For to uker siden ankom seilerne New York — akkurat i tide til å være med på den lokale 17. mai-feiringen. Batteriene ble ladet med pølse og lompe og Solo i den norske Sjømannskirken på Manhattan.

Blant de 500 feststemte nordmennene som feiret nasjonaldagen på Sjømannskirken, var det neppe noen andre som med større rett kunne kalle seg sjømenn. Tore og Vidar har nemlig tilbrakt 180 døgn på havet det siste året!

— Vi har seilt 24.000 nautiske mil. Det tilsvarer omkretsen av ekvator, forklarer Tore Gjerstad til Bergens Tidende.

Dyrere enn hotell

I sørligere farvann har de klart å leve på lavbudsjett. Ved ankomst New York ble budsjettet sprengt.

— Det var deilig å komme hit, men langt dyrere enn hva vi er vant til, forteller Vidar Gjerstad. Alt koster en neve dollar mer i New York, alt fra innsjekking, til immigrasjonspapirer, toll- og marinaavgifter.

— For å ligge til kai betaler vi tre dollar pr. fot seilbåt. For den prisen kunne vi jo nesten tatt inn på hotell, forklarer Vidar og Tore, som i tillegg til å være bestevenner, også er fettere.

I New York ble de to seilerne møtt av kamerater hjemmefra.

— Det er kjekt å treffe igjen andre kamerater, det er klart det. Vi er jo litt lei av hverandre nå, spøker Vidar og Tore.

— Hender det at dere har kranglet ute på havet?

— Nei, det hadde ikke gått, fastslår Vidar.

— Vi har vokst opp sammen og kjenner hverandre svært godt, og klarer derfor å ordne opp i ting som måtte oppstå. Dessuten er det ikke mulig å krangle når man er midt ute på havet. Vi er tross alt om bord i en seilbåt, det er liksom ingen plasser man kan stikke seg vekk, forklarer Tore med et smil.

Innimellom snakker de to i munnen på hverandre. Den ene fortsetter der den andre setter komma. De forteller om vulkaner i Stillehavet, om møte med samfunn i bunnløs fattigdom, om jul i Cape Town og om mennesker de har møtt underveis.

— På deler av turen har vi utvidet mannskapet. En sveitser seilte med oss fra Seychellene til Sør-Afrika. En kamerat hjemmefra seilte med oss fra Cape Town, til Brasil, Trinidad, Tobago og helt til Cuba. Det var veldig hyggelig, forteller Tore.

Lei av pasta

Så ofte som mulig har de to sendt reisebrev hjem, og en hjelpsom webmaster hjemme i Norge har publisert tekst og bilder på seilasens hjemmeside, www.sy-askeladden.com. I snitt har sidene blitt oppdatert hver 14. dag.

— Vi forsøker å sende hjem reisebrev så ofte som mulig, men det er ikke alltid like lett å koble seg opp på internett. Mange steder finnes det ingen internettkafeer, og midt ute på havet er det helt umulig, sier Tore.

Ute på havet er det heller ikke så mye annet å ta seg til enn å sove, lese, seile og sove.

— Dagens høydepunkt har som regel vært middagen. Du kan tro vi er lei av pasta! forteller de to seilerne til Bergens Tidende.

De legger ikke skjul på at de gleder seg til å komme hjem til familie, venner og kjærester.

— Jeg skal overta familiegården i Lindås når jeg kommer hjem, forteller odelsgutten Tore, som er utdannet tømrer.

Kameraten Vidar er klar for å gå tilbake til sitt egentlige yrke som elektriker.

Det er ingen liten bragd de to 24-åringene er i ferd med å fullføre. På nettsidene har de tatt med en anekdote fra et engelsk båtblad: «Av dem som fra tid til annen tenker på en lang båttur, er det ti prosent som får seg en båt. Av dem som får seg en båt, er det rundt ti prosent som begynner turen. Og av dem som begynner turen, er det ti prosent som gjennomfører turen på en vellykket måte.»

Snart kan Tore og Vidar skryte av å tilhøre denne eksklusive promillen av befolkningen.

Hjemme midt i juli

Tidligere denne uken forlot de to New York for å ta fatt på siste etappe hjem til Vestlandet.

Planen er å seile nordover til Newfoundland og Canada, før de krysser Atlanteren. De skal innom Julianehåb på Grønland, Island og Færøyene før de ankommer Bergen en gang i juli.

— Det er mange som har spurt oss når vi kommer hjem. De planlegger vel en eller annen form for velkomstfest, fabulerer Vidar.

— Det blir nok en gang midt i juli. Forhåpentligvis på en lørdag, legger Tore til.

ANKOMST TRINIDAD: Axel Bjørklid (til venstre) fra Knarvik slo følge med Tore Gjerstad (i midten) og Vidar Gjerstad på seilasen fra Cape Town til Cuba. Her feirer de tre lykkelige seilerne ankomsten til Trinidad i Karibia. <p/>FOTO: PRIVAT