Politifolkene står på linje med hver sin batong. Vendt mot ribbeveggen. Med en kjapp håndbevegelse rystes stålrørene ut av skjeftet og køllen er plutselig blitt tre ganger lenger.

På ribbeveggen henger en rekke forsvarsløse bildekk. Nå skal de få unngjelde.

Slagene hagler.

Etter noen minutter henger bildekkene mørbanket tilbake. De har gitt seg, stukket hendene i været, bedt om fred.

Ordensmakten ruster seg mot en økende voldsbruk mot tjenestemennene. De siste fem årene har vold mot politiet økt med ca. 40 prosent på landsbasis.

Lekekjeltringer

— Målet er å treffe med de ytterste tre til fem centimeterne av batongen. Det er der effekten er størst, sier Ole Geir Magnussen, politibetjent ved Hordaland politidistrikt. Han har ansvar for treningen ved kammeret, og snakker om de nye teleskopbatongene politidistriktet har tatt i bruk. De er i ferd med å bli standardutstyr for alle operative politifolk.

Ny øvelse. Nå skal politimennene trene på hverandre. Politi og røvere. De stiller seg opp på to rekker. En rekke med lekekjeltringer. Mot dem en rekke med kampklare politifolk.

Lekekjeltringene har beskyttelsesputer, politifolkene polstrete øvelseskøller.

Action!

Noen slår med entusiasme, andre i dyp konsentrasjon. Noen dæljer løs i stort alvor, andre med et humoristisk smil om munnen. En sperrer øynene opp i det han banker til, en annen kniper dem ørlite sammen.

- Han slo meg, han!

Politimennene blir trent til å slå etter de store muskelgruppene, forteller Magnussen.

— I overarm, underarm og lår primært.

— Hvorfor akkurat musklene?

— For å lamme dem.

— Hvorfor det?

— For å uskadeliggjøre personen eller trusselen du står ovenfor, sier han.

Den såkalte teleskopbatongen består av tre stålrør som ligger inni hverandre når den ikke er i bruk. Rundt det nederste røret er det et gummiliknende belegg som politimannen kan holde i. På tuppen har batongen en metallkule.

Instruktøren er ikke helt fornøyd.

— Dere høres ut som et takras! Prøv å treff samtidig! brøler han. Han teller. 1, 2, 3 ... Hvert tall blir etterfulgt av et unisont smell fra 8-10 køller som treffer plastdekkede beskyttelsesputer.

— Han slo meg, han! hyler en av politifolkene muntert. Latteren runger i gymsalen.

- Avskrekkende lyd

Den ene instruktøren tar i bruk tennisspråket i sin hardtslående pedagogikk. Backhand. Det gir alltid det hardeste slaget. Bommer du, så la slaget fortsette inn i en forhånd.

(Men ingen smash. Slag mot hodet er forbudt.)

— For mange av dere blir stående etter et slag. Dere skal kjapt tilbake, brummer instruktøren og gjør et elegant hopp bakover.

Magnussen forteller at batongen er nummer tre i kjeden av virkemidler: Først bruke stemmen, deretter eventuelt pepperspray, så batong og i verste fall skytevåpen.

— Treffer batongen rett på, så gir den skade. Men hensikten er å lære å slå slik at den gir minst mulig skade. Den preventive virkningen av denne batongen er stor. Derfor trenger vi ikke bruke den så mye.

Politikommissær Sten Bystrøm i Sverige sa den gang batongen ble innført følgende: - Bare lyden fra teleskopbatongen når man slår den ut har en avskrekkende effekt på dem som starter bråk. Den er heller ikke like provoserende som den gamle batongen ettersom den ikke synes når den sitter i beltet til politimannen.

- Treffer den hodet...

Også kjeltringer og voldsmenn har tatt i bruk køllen, til tross for at den er ulovlig utenfor politiet. En dørvakt fikk fire måneder fengsel for å ha slått sprekk i hodet på en gutt. En annen fikk 60 dagers fengsel for å ha slått en venn inn på sykehuset. En 23-årig tagger fikk tre måneder for å ha angrepet vektere med batong.

Japan har brukt en form for teleskopbatong siden 60-tallet. Politistyrker i USA har brukt den i noen år. I Sverige er den brukt siden slutten av 90-tallet.

I Norge ble den godkjent i 2001, og ble for alvor tatt i bruk i 2002.

I motsetning til peppersprayen så har innføringen av den nye køllen unnsluppet veldig mye diskusjon.

I Sverige kom det noen kritiske utspill. En overlege på Karolinska sjukhusets nevrologisk avdeling var ikke særlig begeistret.

— Risikoen for å skade noen alvorlig er betydelig større enn med den gamle batongen. Ettersom den nye er smalere blir kraften på treffpunktet mye større og risikoen for at man eksempelvis bryter en arm øker vesentlig. Treffer den hodet blir effekten den samme som om man slår noen med en hammer, har han uttalt.

Større rekkevidde

Med teleskopbatongen som standardutstyr i beltet er dagene er talte for den gamle gummibatongen.

— Fordelen med den nye er at den har større rekkevidde. Avstanden fra politimann til trusselen blir dermed større. Dessuten tar den mindre plass, sier instruktør og politibetjent John Endre Skeie.

I løpet av ett år skal alle politifolk ha åtte timers grunntrening med den nye batongen. Treningen, som inngår i faget arrestasjons- og selvforsvarsteknikk, skal avsluttes med en eksamen.

Den regner Arne Sangolt med å bestå.

Han er svett og trøtt etter økten.

— Hadde jeg høgget litt mer ved, så hadde jeg vel hatt litt mer armstyrke.

— Er det artig?

— Med tanke på hvilke situasjoner du skal bruke batongen i ... At du plutselig står der med tre-fire personer rundt deg...

- POLITI!: Arne Sangolt løper til neste lekekjeltring, skriker «POLITI» og setter et velrettet slag i skulderen på ham. Lekekjeltringen smiler. <p/>FOTO: TOR HØVIK