1.) Hvilke miljøgifter utgjør størst utfordring i oppdrettslaks?

Graff: Etter det vi vet i dag er oppdrettslaks trygg mat. NIFES ønsker å være i forkant. Derfor arbeider vi for å øke kunnskapen om rester av plantevernmidler i oppdrettslaksen.

Ruzzin: Den gruppen PCB som kalles ikke-dioksinlike PCBer, bromerte flammehemmere og ulike sprøytemidler er det viktig å få mer kunnskap om.

2.) Finnes noen skadevirkninger for mennesker av miljøgiftene i oppdrettslaks?

Graff: Om noe er giftig, handler stort sett alltid om mengde. Miljøgifter er skadelige bare dosen blir stor nok. Verdens helseorganisasjon (WHO) beregnet hvor mye mennesker tåler. For eksempel tåler vi en gitt mengde dioksiner og dl-PCB per kilo kroppsvekt hver uke livet gjennom, uten fare. Siden mengden er uttrykt per kilo kroppsvekt, tar den også hensyn til at barn tåler mindre enn voksne. Med de mengdene som finnes av dioksin og dl-PCB i oppdrettslaks, kan en person på 70 kilo spise oppdrettslaks til middag hver dag hele uken, uten å overstige tålegrensen.

Ruzzin: Både forsøk med celler, dyreforsøk, men også befolkningsstudier, peker på at det er en økt risiko for type 2 diabetes og andre metabolske sykdommer forbundet med inntak av de miljøgiftene som finnes i fet fisk som oppdrettslaks.

3.) Bør forbrukerne tåle en viss mengde miljøgifter i oppdrettslaks, fordi andre stoffer i fisken oppveier helseeffekten?

Graff: All mat inneholder noe miljøgifter. Dette gjelder både melk, egg, kjøtt, korn, frukt og fisk. Sjømat bidrar med mange unike næringsstoffer. WHO har konkludert med at fordelene med å spise sjømat er langt større enn potensielle skadelige effekter. Det er mye farligere å la være.

Ruzzin: Det er ikke entydig bevist at andre stoffer oppveier de negative helseeffektene av miljøgifter. I våre forsøk med rotter så vi at miljøgifter i lakseolje kunne nøytralisere de positive effektene av omega 3, og i tillegg førte miljøgifter i seg selv til flere symptomer relatert til type 2 diabetes og fedme.

4.) Er det behov for å rense oppdrettslaksen for miljøgifter?

Graff: Det har svært liten effekt på mattryggheten å rense fôret til laksen. Nivåene av dioksiner og dl-PCB i oppdrettslaks er nå bare omtrent halvparten av nivåene i villaks.

Ruzzin: Så lenge vi har en bekymring knyttet til de nivåene som finnes i oppdrettslaks, og studier har vist at det er mulig å redusere nivåene i fôret med rimelig teknologi, burde næringen starte dette arbeidet. EU sier også at mengde miljøgifter i mat må reduseres for å beskytte forbrukerne.

5.)Er det riktig at helseeffekter av miljøgifter er blitt undervurdert i mange år?

Graff: Både grenseverdier og tolerabelt ukentlig inntak revideres jevnlig basert på ny vitenskapelig dokumentasjon.

Ruzzin: Kunnskap om helseeffekter av miljøgifter blir veid mot andre nytteverdier av mat som inneholder disse stoffene. Så langt har disse argumentene fått veie tyngst. Kanskje kan den kunnskapen vi frembringer i forskningen vi driver føre til endring. Det vil krever at myndigheter, forvaltningen og næringen er villig til å lytte, og ikke bare avfeie ny kunnskap som skremselspropaganda.

6.) I følge Vitenskapskomiteen for mattrygghet er kvikksølv, dioksin og dioksinlignende PCB potensielle risiko ved å spise fisk. Mattilsynet har bedt om ny risikovurdering. Hva forventer du av den?

Graff: Forrige risikovurdering var blant annet basert på analyser av oppdrettslaks for ca 10 år siden. Nå er nivåene av dioksiner og dioksinliknende PCB (dl-PCB) i oppdrettslaks betydelig lavere. Dette forventer jeg blir tatt høyde for.

Ruzzin: At det tas med i betraktningen at enda flere fremmedstoffer kan utgjøre risiko for vår helse. Og at vi får i oss disse stoffene i en coctailblanding, ikke som ett og ett stoff.

8.) Ivaretar dagens kontroll med oppdrettslaks forbrukerne godt nok?

Graff: Oppdrettslaks er den arten vi vet absolutt mest om. Hvert år tar Mattilsynet ut ca 12000 fisk fra anlegg. Prøver fra disse analyseres for mer enn 50 uønskete og forbudte stoffer. I løpet av de siste 10 årene har det kun én gang vært påvist ett ulovlig stoff. De uønskete stoffene har aldri vært over EUs øvre grenseverdi.

Ruzzin: Mange ulike stoffer er ikke regulert i oppdrettslaks. Antallet prøver som blir analysert er også svært lavt. Av 1,2 millioner tonn, eller cirka 20-25 millioner laks, ble bare 98 individer analysert i 2012, ifølge NIFES. De data som beregningen av grenseverdier bygger på, er også mangelfull. Mer forskning trengs.

9.) NIFES har ikke registrert oppdrettslaks i Norge som har brutt grenseverdiene for miljøgifter. Det er heller ikke funnet rester av ulovlige eller lovlige legemidler, ingen organiske miljøgifter eller tungmetaller over grenseverdi. Kan forbrukerne stole på dette?

Graff: NIFES er nasjonalt referanselaboratorium for metodene, som også er akkreditert av Norsk Akkreditering. NIFES deltar jevnlig i ringtester der vi analyserer samme prøve som andre laboratorier nasjonalt og internasjonalt. NIFES oppnår gode resultater på disse sjekkpunktene.

Ruzzin: Det er sikkert riktig at analysene viser nivåer under grenseverdiene. Det lave antallet fisk som blir analysert gjør at vi ikke kan være for bastante i konklusjonene. Mine viktigste bekymringer er grenseverdiene som er altfor høye, de miljøgiftene vi ikke har grenseverdier for i dag, og effekten av at vi får i oss disse stoffene i en blanding, fra mange ulike kilder, den såkalte cocktail-effekten.