Forrige uke var Havforskningsinstituttet på tokt i Sognefjorden sammen med Universitetet i Bergen, og fikk med seg helt unike bilder hjem.

— Det første gang noen gjennomfører en så grundig undersøkelse av fjorden med videoopptak, sier seniorforsker Lene Buhl-Mortensen ved Havforskningsinstituttet.

SJØPØLSER I BLOMSTERFORM: Dette er en type sjøpølse, «skjellpølse», som fester seg til stein og fjell. Tentakler fanger mat som krepsdyr som farer forbi med sjøstrømmen.
Havforskningsinstituttet
SJØPØLSE I PØLSEFORM: Den lyse sjøpølsen Bathyplotes natans ser fast ut i fisken der den glir fram på bunnen og spiser mudder. Når man får den på dekk i en trål, ligner den en formløs klyse.
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
UNIKT OG NÆRT: Brisingastjernen er ikke godt dokumentert fra før. Havforskningsinstituttet filmet mange på toktet.
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
FLERE BRISINGASTJERNER: De røde prikkene på bunnen er laserstråler som kommer fra kamerariggen. Mellom hver prikk er det ti centimeter for å vise størrelsesforholdet.
TROLLHUMMER: Ser du godt etter ser du at den bakerste trollhummeren spiser på restene av et krepsdyrskall.
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
TUNGEN TIL EN PØLSEORM: På overflaten av mudderbunnen skimtes tungen til en pølseorm. Resten av kroppen er skjult av mudder. Med tungen samler dyret godbiter som ramler ned på den.
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Sognefjorden er ikke bare verdens nest lengste fjord, men også en av de dypeste. Havforskningsinstituttet har spesialbygd en metallkonstruksjon med et tv-kamera i en trykksikker og vanntett boks, med sterke lykter som lyser opp bunnen.

Høydepunkter

Videoen starter i Sognesjøen rett utenfor fjorden, og de første 20 sekundene viser grå mudderbunn, men så åpner det seg opp en verden av liv og farger på steinbunn: rød reke og hvite, blå og gule svamper.

— Mudderbunnen ser ofte ganske livløs ut, for her lever de fleste dyrene nedgravd, men med det samme du kommer til fjell og stein, er det mye liv, sier Buhl-Mortensen.

Forskeren forteller at dyrelivet er rikest ytterst i fjorden og minker innover. I begynnelsen av videoen kommer de på rad og rekke:en rød og romskiplignende kronemanet, så en slangestjerne, med lange, tynne armer som prøver å grave seg ned i mudderet, og i et lite glimt farer en dypvannsfisk kalt havmus forbi.

— Den er utrolig vakker, nesten fugleaktig der den bruker de lange finnene til å manøvrere jevnt over bunnen, kommenterer Buhl-Mortensen.

Videoplattformen forskerne bruker i dypet har fått navnet Chimera etter den latinske benevnelsen på fisken.

Buhl-Mortensen anbefaler blant annet leserne å spole seg frem til rundt 04.12 ut i videoen. Da kan du se en blomsterlignende sjøpolse stappe armen inn i munnen for å spise. En slangestjerne går forbi, og det kan se ut som sjøpølsen blir forstyrret, trekker seg sammen og blir helt borte.

Vakker som et smykke

Noe av det mest unike er bildene av en sjøstjerne av typen brisingastjernen, som er til forveksling lik slangestjernen, men mye sjeldnere å se. Buhl-Mortensen tror dette er noen av de beste opptakene som finnes av dyret.

— Den har fått navnet etter halssmykket «brisingamen» til den nordiske gudinnen Frøya som Loke stjal og gjemte i sjøen, sier hun og opplyser at det var eventyrsamleren Asbjørnsen, i Asbjørnsen og Moe som ga sjøstjernen det navnet.

På slutten av vidoen er kameraet innerst i fjorden, og i det siste minuttet svømmer en hai forbi.

— Vi har ikke hatt en fiskeekspert til å se på det ennå, men det er sannsynligvis en pigghå eller hågjel, sier Buhl-Mortensen.

Forstå fjorden

Opptakene har vist forskerne hvilke arter som dominerer i Sognefjorden.

— Vi fant overraskende mange av den vakre brisingastjernen. Den er en viktig del av bunndyrsamfunnet i den ytre delen av fjorden, men forsvinner nesten helt når man kommer innerst.

Etter hvert som forskerne beveget seg innover fjorden, ble det færre dyr på bunnen og stadig flere spor etter landjorden som blad og grener.

— Til nylig har marinbiologer tatt prøver fra havbunn i blinde, døde og knuste dyr kommer på dekki et virvar, og man ved derfor lite om hvordan det så ut der de ble hentet og hvordan de lever der.

Forskeren ønsker å kartlegge bunn-naturen for en så stor og dyp ford som Sognefjorden, for å kunne ta vare på den.

— Slike fjorder representerer et annet havmiljø, enn det åpne havet utenfor. Kloakk, industri og gruvedrift truer disse bassengene, som er ganske isolerte fra havet og som strekker seg hundertals av kilometer inn i landet.